utstyr til te brygging

I Lu Yus klassiske verk om te beskriver han i alt tjuefire forskjellige redskaper som var nødvendig for å lage og nyte en kopp god te.

Dagens te drikkere trenger ikke et helt kjøkkenskap til utstyret. Det holder lenge med en tekanne, et te egg, en te holder eller en tesil, en kopp og en te boks.

Tekanner finnes i alle fasonger, størrelser og materialer. De første tekanner i bruk var mest sannsynligvis steintøy fra Yixing., og tekanner fra denne byen verdsettes fremdeles for velegnet het til te.

Uansett bør alle uglaserte kanner som man bruker til te, kun brukes til te og ikke noe annet, da siden de porøse veggene i kannen absorberer smak og siden vil utskille den.

Tekanner i sølv og annet metall leder varmen vekk fra teen , som er en ulempe.

Glassert stentøy og porselen er gode valg.

Kanner i glass gir et forlokkende glimt av te bladenes kamp mot det varme vannet.

Et te egg , en te holder eller en tesil sørger for å holde koppen fri for rusk. Te egget og te holderen holder på bladene mens de trekker. Det kan også være en tesil innebygd i kannen.
Det kan også brukes en hånd holdt sil når man skjenker i koppen for å unngå å få te blader der.

Når det gjelder kopper er valget ubegrenset - fra tynne porselens kopper til glass og kraftig keramikk. I Kina og Japan foretrekker man en liten hanke løs kopp. De tidligste koppene inneholdt bare noen fingerbøl med te. Tekopper med hank er en engelsk oppfinnelse, inspirert av seidlene som ble brukt til styrkene, varme toddier.

Og tilsist trenger du en te boks. Tid , lys og fuktighet og andre aromaer er teens naturlige fiender. Kjøp små mengder te og lagre dem adskilt i tette , ugjennomsiktige bokser for å holde teen frisk og at smaker ikke blandes.

De som sitter lenge å hygger seg med teen trenger også kanskje en te varmer. Slike te varmere er enten strikket eller sydd i vatterte stoffer og det finnes et utall mer eller mindre morsomme fasonger.

Som en fotnote kan det nevnes at en te importør i New York ved navn Thomas Sullivan, i 1908, så seg om etter måter å redusere markedsførings kostnadene på. Han fikk sydd inn te prøvene i små silkeposer i stedet for bokser som kostet mer. Ordre tilgangen ble bedre med en gang, men kundene ble skuffet da teen kom pakket i bokser. Sullivan imøtekom kundenes ønsker , men brukte den billigere musselin  isteden for silke. Siden ble den byttet ut med papir.

Dette var nest siste kapittel om te. Håper den inneholder noe som kan være interessant for noen.

Alt vel
 Frank