shaolin. zen og kampkunst

Shaolin . zen og kampkunst.

Shaolin-klostret ligger i Henan-provinsen, vest for og ved foten av Songshang-fjellene, ca 8 mil sørvest for provinsens hovedstad, Zhengzhou. Klostret har hatt stor betydning både for kinesisk og japansk kultur, først og fremst fordi chan-buddhismen oppsto der. Meditasjon har alltid hatt en fremtredende plass i buddhistisk praksis. Ordet meditasjon, som på sanskrit heter dhyana, oversettes med det kinesiske ordet chan.

Selv om chan aldri fikk skikkelig fotfeste i Kina, importerte japanerne denne formen for buddhisme under navnet zen på 11-1200-tallet.  Krigerkasten, samuraiene, adapterte raskt den nye filosofien, og zen kom via sin innflytelse over disse krigerne til å bety mye for japansk tenkesett og mentalitet. Fra Japan er zen blitt spredt til resten av verden. Men Shaolin-klostret, som man kunne forvente forvaltet en buddhistisk ikke-voldsideologi, skal paradoksalt nok også ha vært arnestedet for kinesisk kampkunst.

Etableringen av klostret

I 464 kom den indiske munken Buddhabhadra - som fikk det kinesiske navnet Batou - til Kina for å forkynne buddhismen. Vel tretti år senere, i 496, bygget keiser Xiaowen Shaolin-klostret for ham sør for Huang He (Den Gule Elv) i en temmelig utilgjengelig del av Henan. Shaolin betyr "liten skog". I 508 ankom to andre indiske munker for å oversette noen av buddhismens klassikere til kinesisk, og dette arbeidet, som tok tre år, resulterte i et verk på tolv bind. Snart bodde flere hundre munker i klostret som ble et sentrum for studier og oversettelser av buddhistiske tekster.

Bodhidharma

Men det var en annen munk som gjorde Shaolin berømt for ettertiden, og det er en allment akseptert oppfatning innenfor deler av så vel kinesisk helsetrenings- som kampsport-miljøer at både qi gong og moderne kung fu kan spores tilbake til ham.

I og med Bodhidharmas inntreden på den historiske arenaen, befinner vi oss til en viss grad i mytenes verden.

De historiske kildene

Det er lite man vet noenlunde sikkert om Bodhidharma ettersom det bare finnes to samtidige kilder til vår kunnskap om ham: Yang Xuànzhis "Opptegnelser over buddhistiske klostre i Louyang" fra 547, og Tanlins (506-574) korte biografi over "Dharma-mesteren" som ble funnet av T.D. Suzuki i 1935.

I følge Yang Xuànzhi, som var skriver og arbeidet med å oversette Mahayana-buddhistiske tekster til kinesisk, var Bodhidharma, som i Kina fikk navnet Da Mo, persisk og kom til Louyang et sted mellom 516 og 526. 

Tanlin derimot, hevder at han var tredje sønn av en indisk konge, at han hadde krysset fjerne fjell og hav for å komme til Kina, og at han reiste rundt og underviste.

Det finnes to andre kilder, men de er av senere dato, henholdsvis Daoxuans (596-667) "Fortsatt biografi over eminente munker" (645), og "Antologien over den patriarkalske hall", (952) et skrift med flere tillegg.

Daoxuans skrift bygger sannsynligvis på Tanlin, men legger til en god del for egen regning, blant annet at Bodhidharmas far skulle vært brahmin. Han daterer ankomsten i sør til å ha funnet sted under kongedømmet Song, altså ikke senere enn 479. Det er antatt at Bodhidharma kan ha blitt drept i en massehenrettelse på bredden av Luo-elven i 528.

"Antologien over den patriarkalske hall" tar i sin tur utgangspunkt i Daoxuans beretning, men føyer til en rekke nye elementer. I følge "Antologien", var Bodhidharmas navn opprinnelig Bodhidhatra, og han var elev av den ærverdige Prajnatara, 27. patriark i direkte nedadstigende linje fra Siddharta Guatama Sakyamuni (den historiske Buddha, 563-480 f.Kr.). Bodhidharma refereres derfor til som den 28. patriark. Han kom til Kina i 527 under Liang-dynastiet, altså ikke under Song, og reisen fra India til Kina hadde tatt tre år. Denne ideen om en slik nedadstigende linje av patriarker, er av relativt sen dato, og skriver seg fra 600-tallet.

I følge myten møtte han ved ankomsten til Kina keiser Wudi av Liang som ville vite mer om munkens lære, og keiseren spurte ham: "Hva er den edle sannhets høyeste mening?" Bodhidharma svarte at det ikke finnes noen edel sannhet. Keiseren fortsatte med å spørre: "Hvem er det som står foran meg?" Og Bodhidharma svarte: "Jeg vet ikke." Så sa keiseren: "Hvor mye karmisk fortjeneste har jeg skaffet meg ved å ordinere buddhistiske munker, bygge klostre, sørge for at sutraer er blitt kopiert og lage buddhabilder?" Bodhidharma svarte: "Ingen". Dette var et svar keiseren ikke vær særlig fornøyd med, og sendte ham av vekk. "Antologien" forteller videre at han ble 150 år gammel, og ble begravet på Mount Xion'er. 

Tre år etter begravelsen ble han påtruffet av en embetsmann mens han bar en sandal i hånden. Bodhidharma hadde da erklært at han nå vendte tilbake til India. Da graven hans ble åpnet, inneholdt den ikke annet enn - en sandal.

Bodhidharma og Shaolin

Da Bodhidharma kom til Shaolin, nektet abbed Fang Chang ham adgang til klostret, og han fant derfor en hule i nærheten, der han satte seg med ansiktet mot fjellveggen og mediterte i 9 år. Og mens han satt slik, urørlig og i dyp meditasjon i år etter år, festet Bodhidharmas skygge seg til fjellet.

Det var i løpet av denne tiden han ble oppsøkt av Shenguan Huike som ble hans mest fremtredende disippel og zenbuddhismens 2. patriark. Huike hadde oppsøkt Bodhidharma i hans hule og bedt om å få bli hans elev, men Bodhidharma hadde avslått og latt ham bli stående utenfor i snøen. Til slutt kuttet Huike av seg den ene armen og gav den til Bodhidharma - som omsider aksepterte ham som elev. Senere overførte Bodhidharma tegnene på patriarkverdigheten til Huike: Buddhas tiggerskål, kappen og Lankavatara Sutra, Mahayana-buddhismens viktigste tekst.

Bodhidharma, Yi Jin Jing og kung fu

Da abbed Fang Chang av en eller annen grunn til slutt lot ham slippe inn i klostret, oppdaget Bodhidharma at munkene var i en så elendig fysisk forfatning at de var ute av stand til å gjennomføre den formen for meditasjon buddhister burde praktisere. Mens de mediterte ble munkene ofte rastløse eller falt i søvn, og maktet altså ikke å komme inn i den meditativ avspenthet som er nødvendig for å nå frem til den opplyste tilstand som er buddhismens ytterste mål. For å bedre munkenes helse konstruerte han derfor to sett øvelser som han overleverte til sin etterfølger i form av to bøker, Yi Jin Jing ("Klassikeren om senenes forandring)" og Xi Sui Jin ("Klassikeren om margvasking"). Mens den første overlevde, forsvant den andre. 

En litt annen versjon av samme historie forteller at noen år etter at Bodhidharma døde, skulle gravmonumentet hans repareres, og man fant da et jernskrin i kisten. Skrinet var fylt med voks for å beskytte innholdet - de to bøkene Yi Jin Jing og Xi Sui Jin. Den siste gikk senere tapt, mens fra den første, som handlet om hvordan man skulle ta vare på kroppen, utledet Shaolin-prestene øvelser som kunne brukes til selvforsvar. Disse skal i neste omgang ha utviklet seg til qi gong-øvelser som Ba Duan Jin ("Åtte stykker brokade"), Shi Bao Luo Han Shou ("De atten bevegelsene") og i neste omgang til Shaolin kung fu.

Opp gjennom historien

Shaolin-klostret skal ha blitt brent og gjenoppbygget flere ganger opp gjennom historien, men kildene nevner bare to episoder: under Qing og under borgerkrigen på 1900-tallet. Ellers ser klostret ut til å ha levd et ganske så fredelig liv. Bortsett fra et minnesmerke som refererer to konkrete tilfeller der Shaolin var involvert i kamphandlinger, finnes ingen dokumentasjon på at klostret var noe annet enn et vanlig buddhistisk kloster under dynastiene Tang, Song og Yuan. De to nevnte episodene skjedde tidlig i klostrets historie, først i 610 da Shaolin måtte slåss mot en gjeng banditter som angrep dem, andre gang var i 621 da det hjalp Tang-dynastiets 2. keiser, Li Shimin, i å overvinne krigsherren Wang Shichong som hadde oppkastet seg til keiser. Dette ga Shaolin en spesiell status under hele Tang-dynastiets historie. Så, i juli 1553, etter ca 900 år, var klostret igjen i kamp. Da beseiret 120 krigermunker under kommando av Shaolin-munken Tianyua en gruppe japanske pirater, såkalte wokou, ved Wengjiangang. Flere av munkene var fra Shaolin, men også munker fra andre klostre deltok. Frem til 1555 var Shaolin involvert i tre andre slag mot piratene, det siste ved Taozha der de led nederlag og fire Shaolin-munker falt.

Fra midten av 1600-tallet ser det ut til at kampkunst er blitt en integrert del av klosterlivet. 

Vi er fremme ved nåtiden.

Shaolin i dag

Under borgerkrigen, i 1928, satte krigsherre og kuomintang-general Shi Yousan fyr på Shaolin. Hele klostret med alle sine manuskripter brant ned til grunnen, og brannen skal ha vart i mer enn 40 dager. Bare hovedporten, "De Tusen Buddaers Hall" og "Snøpaviljongen" ble stående. I ettertid er hele komplekset bygget opp igjen, og på tross av at bygningene er unge av år, fremtrer klostret både som eldgammelt og kolossalt. En svær motorvei passerer tett ved dette tilfluktstedet for mediterende buddhistmunker, klostret som i sin tid ble bygget i en utilgjengelig del av Hunan-provinsen. Helligdommen er nå omgitt av de sedvanlige hotellene og suvenirbutikkene man finner utenfor og inne i de fleste historiske steder og bygninger i Kina, de være seg religiøse eller sekulære.

Etter at de første kung fu-filmene kom, skjønte regimet at her var det noe man kunne slå mynt på, og det engang så ærverdige Shaolin er nå forvandlet til en formidabel turistmaskin. "Munkene" ifører seg sine tradisjonelle gule kapper før de går på scenen for å gi publikum oppvisning i "Shaolin-boksing", som sant nok er imponerende akrobatikk, men ikke særlig annet. Etterpå skifter de tilbake til vanlig treningsdrakt. Det skal visst finnes noen ekte buddhistmunker innenfor murene, men de viser seg ikke frem for publikum.

Klostret består av mange bygninger og dekker et svært område. 

Det er altså ikke stort igjen av Shaolins kontemplative tilbaketrukkethet, og det som måtte være av zenbuddhismens sjel 

Alt vel
Taishi

Reinkarnasjon eller Gjenfødelse

Gjenfødelse eller

"Reinkarnasjon" forstås normalt å være overføring av en sjel , fra en kropp, til en annen kropp etter døden Det er ingen slik undervisning i buddhisme. En av de mest fundamentale læresetninger i buddhismen er anatta , (anattman) ingen sjel eller noe selv Det er ingen permanent essens av en individuell " sjel " som overlever døden.

Men buddhister snakker ofte om "gjenfødelse". Hvis det ikke er sjel eller permanent selv, hva er det som blir "gjenfødt"?

Hva er selvet?

Buddha lærte at det vi tenker på som vårt "selv" - vårt ego, selvbevissthet og personlighet - er en etablering av de fem skandas (eksistens faktorer) Veldig enkelt, kroppene våre, fysiske og følelsesmessige opplevelser, ideer , tro, og bevissthet arbeider sammen for å skape illusjonen av et permanent, særegen "meg".

Buddha sa, "Å, Bhikshu, fra øyeblikket du blir født,forfaller du og dør."

Han mente at i hvert øyeblikk, vil illusjonen av "meg" fornye seg selv Ikke bare er ingenting overført fra ett liv til det neste, ingenting er 

overført fra et øyeblikk til det neste

Dette tar oss til de tre merker av eksistens,

spesielt anikka , "forgjengelighet." Buddha lærte at alle fenomener, inkludert vesener, er i en konstant tilstand av forandring - alltid i endring, alltid bli til, alltid døende.

Buddha lærte at alt i den fysiske verden, inkludert mental aktivitet og psykisk erfaring, er merket med tre kjennetegn - ubestandighet,- lidelse -og -ikke selv. Grundig undersøkelse og bevissthet om disse merkene hjelper oss til å frigjøre oss fra det som binder oss.

Lidelse (Dukkha)

Pali ordet Dukkha er oversatt med lidelse men kan også bety  utilfredsstillende/ufullkomment.

Alt materiale og mentalt som begynner og slutter er dukkha .

Så selv vakre ting og hyggelige opplevelser er dukkha (se mer i kapittelet om lidelse i de fire edle sannheter)

Forgjengelighet.( Anicca.)

Forgjengelighet er den grunnleggende egenskapen av alt som er betinget Alle ting er forgjengelige og er i en konstant tilstand av forandring. Fordi alle ting er i stadig forandring, er frigjøring mulig.

Ikkeselv (Anatta

anatta ( anattman , sanskrit ) , er oversatt som ikkeselv Dette er læren om at "du" ikke er en egen enhet ,det eksisterer ingen meg. Det enkelte selv, eller det vi kan kalle ego, blir mer korrekt tenkt som et biprodukt av de fem skandhas.

Hva er gjenfødt?

I sin bok Hva Buddha Taught (1959), sa Walpola Rahula,

"Hvis vi kan forstå at idette livet kan fortsette uten en fast, uforanderlig substans som et eget selv eller sjel, hvorfor kan ikke vi forstå at denne energien kan fortsette uten et eget selv. Etter som den ikke har noen funksjon i kroppen ?

"Når denne fysiske kroppen er ikke mer i stand til å fungere, trenger energier ikke dø med det, men fortsette å ta en annen form eller tilstand, som vi kaller et annet liv. Fysiske og psykiske energier som utgjør det såkalte vesen har i seg selv makt til å ta en ny form, og vokser gradvis og samler kraft til fulle. "

Zen lærer  John Daido Loori sa

" Buddhas erfaring var at når du går utover de fem skandhas, hva som da   gjenstår, er ingenting. 

Et eget selv, er en idé, en mental konstruksjon. Det er ikke bare Buddhas erfaring, men opplevelsen til hver buddhistiske mann og kvinne fra 2500 år siden til i dag. Hva er det som dør? Det er ingen tvil om at når denne fysiske kroppen ikke lenger virker, vil energiene i det, de atomer og molekyler det er består av, ikke dø med det. De tar på en annen form, Du kan kalle det et annet liv, men da det ikke er en permanent, uforanderlig substans, går ingenting fra det ene øyeblikket til det neste. Det er helt klart, ingenting permanent eller uforanderlig kan passere eller overføres fra ett liv til det neste. Å bli født og dø, fortsetter ubrutt med endringer i hvert øyeblikk. "

Tenkte øyeblikk

Lærerne forteller at "meg" er en serie av tanker-øyeblikk. Hver tanke-øyeblikk forhold til neste tanke-øyeblikk. På samme måte, den siste tanken-øyeblikk av ett liv forhold den første tanke-øyeblikk av et annet liv, som er en forlengelse av en serie. « Den som dør her, og er gjenfødt andre steder er verken den samme personen, eller en annen,»

Walpola Rahula skrev.

Dette er ikke lett å forstå, og kan ikke forstås fullt ut med intellekt alene. Av denne grunn, understreker mange skoler innen buddhismen en meditasjon praksis som muliggjør realisering av illusjonen av et selv.

Karma og gjenfødsel

Kraften som driver denne kontinuiteten er karma. Karma er et annet asiatisk begrep som i Vesten (og, for den saks skyld, Østen) ofte misforstås. Karma er ikke skjebne, men enkel handling og reaksjon, årsak og virkning.

Veldig enkelt, lærer buddhismen at karma betyr "viljebestemte handling." Enhver tanke, ord eller gjerning betinget av begjær, hat, lidenskap og illusjon skape karma. Når effekten av karma når over flere liv, bringer karma gjenfødelse.

Troen på reinkarnasjon

Det er ingen tvil at mange buddhister, Både i Øst og Vest, fortsetter å tro på individuell reinkarnasjon. Lignelser fra sutraene og "læremidler" som har en tendens til å forsterke denne troen

Hva er vitsen?

Folk henvender seg ofte til religion for doktriner som gir enkle svar på vanskelige spørsmål. Buddhismen virker ikke på den måten. Bare å tro på læren om reinkarnasjon eller gjenfødelse har ingen hensikt. Buddhisme er en praksis som opplever illusjon som illusjon og virkelighet som virkelighet.

Buddha lærte at vår tro på "et eget selv" fører til våre mange utilfredsstillelser med livet.

Når illusjonen oppleves som en illusjon, er vi frigjort.

Den enkleste og beste sammenligning av gjenfødelsen synes jeg er der det sammenlignes med to stearin lys. Når man tenner på det neste lyset med det nesten utbrente lyset Vil flammen ikke være den samme som på¨det utbrente lyset. Men flammen vil heller ikke være en helt ny flamme, siden den vil være videreført fra det tidligere lyset.

Nå begynner vi å bevege oss i det litt mere kompliserte stoffet i Buddhismen. Håper jeg har klart å skrive så enkelt om dette at dere forstår dette.


Alt vel
Taishi

lidelsens opphør

Nå har vi kommet til den siste av de fire edle sannheter. Nemlig sannheten om veien for å gjøre slutt på dukkha.

Nemlig den åttedelte veien.(Magga)

Nesten hele Buddhas undervisning gjennom 45 år dreier seg på en eller annen måte omkring den åttedelte veien.Han la den fram på forskjellige måter og i forskjellige utgaver overfor forskjellige personer.Etter hvor langt de hadde kommet i sin utvikling.

Siden jeg har skrevet om den åttedelte veien før, så skal jeg ikke skrive så mye om den, denne gang. Men det vil kommer nye ting senere siden den åttedelte veien er essensiell for buddhismen.

Her gjentar jeg de åtte delene.

1.Rett syn
2 Rett intensjon
3 Rett tale
4 Rett handling
5 Rett levevei
6 Rett Bestrebelse
7 Rett oppmerksomhet
8 Rett konsentrasjon

Dere får lese det som jeg har skrevet om den åttedelte veien tidligere på bloggen, for en mere utdypende gjennomgang.

Til videre

Alt vel
Taishi

Flere buddhistiske nyheter

Flere buddhistiske nyheter kommer her!


http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7523890


Alt vel
Taishi

buddhist nyheter

Her kommer fler nyheter fra buddhistverden!




 http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/Nyhetsarkiv/Kultur/UNESCO-skal-bevare-Buddhas-foedested

Alt vel
Taishi

slutten på lidelsen

Den tredje edle sannheten handler om slutten av Dukkha, som er sannheten om den høyeste visdom som blir kalt Nirvana

sanskrit : nirvāna   निर्वाण          pali:  Nibbāna              Kinesisk : 涅槃

Hva er Nirvana?  Tja , er det noen som kan beskrive hva nirvana er med sikkerhet ? Bortsett fra Buddha selv.

Nirvana blir ofte beskrevet som en tilstand hvor grådighet, hat og uvitenhet er utryddet. Dvs. hvor dukkha ikke eksisterer.

Det blir også sagt at man kan nå nirvana i dette livet. Det er altså ikke et slags paradis ,hvor man kommer etter døden, som i kristendom og islam.

Men mere en tilstand hvor man har fjernet dukkha, hat og uvitenhet.

I pali tekstene blir det sagt:
"Hva er det absolutte munker? Det er når grådighet, hat og vrangforestillinger er utryddet.
Nirvana er å gjøre slutt på begjæret. Uansett hva dere tenker på, om det er noe som er betinget eller noe som er ubetinget, så er lidenskapsløsheten  det høyeste munker. Med det mener jeg å være nøktern, å slukke tørsten, ikke henge fast i noe, bryte den vanlige prosessen, gjøre slutt på begjæret- altså lidenskapsløshet"

Neste gang tar vi opp hva som kan gjøres for å komme til Nirvana.
Følg med!


Alt vel
Taishi

lidelsens opphav

Den andre av de fire edle sannheter handler om hvordan Dukkha , eller lidelse/utilfredshet oppstår.
Det er begjæret, grådigheten i alle slags former som gir opphav til alle slags lidelser.  Dette gjelder ikke bare begjær og grådighet etter sansenytelser, rikdom og makt, men også begjær og grådighet etter ideer og idealer, synspunkter, meninger, teorier, forestillinger og trossetninger.

Vi tror at vi finner lykken ved å tilfredsstille våre egne selviske begjær, ved det å ville ha, Men så lenge vi klamrer oss til vårt begjær så kan vi ikke unngå å oppleve utilfredshet og lidelse

Et enkelt eksempel er: Vi har gått og ønsket oss akkurat den spesielle buksa , men har ikke råd.
Her har vi dukkha for at vi ikke kan kjøpe buksa.

 Men når vi endelig har fått spart penger og kjøpt den, har vi et øyeblikk av lykke.Men denne lykken forsvinner raskt når vi ikke er fornøyd med den lenger og vil ha en ny. Her kommer  dukkha igjen.

Det er faktisk vårt begjær som gjør oss ulykkelige og måten vi blir lykkeligere på er å heve oss over vår selvopptatthet.

Det er viktig her å forstå at årsaken til dukkha oppstår ligger i dukkha selv og ikke utenfor. derfor må vi også forstå at det å gjøre slutt på dukkha, også ligger i dukkha selv, og ikke utenfor.

Så lenge vi har begjær etter å ha, være eller å bli, dreier tilværelsens kretsløp samsara seg videre. Det lar seg ikke fjerne før drivkraften til begjæret blir fjernet med visdom, den visdom som ser sannheten.(Nirvana)
Og det skal vi se på i den tredje edle sannheten.

Alt vel
Taishi

Nyheter fra Buddhist verden

Her kommer det noen buddhistiske nyheter fra den store verden!

http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2012/08/02/bhutan-forbyr-burhoens

Det må ikke nødvendigvis være vår vestlige måte å gjøre ting på!

Her er en link om landet!

http://no.wikipedia.org/wiki/Bhutan

Alt vel
Taishi

På besøk i Bugakuji Zen tempel

Her kommer litt fra mitt besøk i Bugakuji Zen tempel utenfor Kristiansand.

Jeg fikk med meg min sønn Markus og startet hjemmefra i 10 tiden.
Nå er ikke jeg så veldig glad i å kjøre bil . Så akkurat denne delen av reisen føltes lang. Men vi hadde det hyggelig , så reisen gikk ganske greit. Tok oss en rask hamburger på veien , så vi var effektive også!

Vi var fremme ved tempelet litt over fire. Der sto Såzen og ventet.
Vi hadde en hyggelig samtale før innvielsen.

Innvielsen var høytidelig og fin, samtidig som jeg ble guidet gjennom den på en grei og måte. Jeg må si at jeg var litt nervøs på forhånd på hvor vanskelig og krevende seremonien var. Men jeg følte at det gikk riktig bra.

Og jeg fikk mitt Dharma navn Taishi som betyr omtrent : Stort formål,

Jeg var ganske fornøyd med navnet, selv om det blir vanskelig å leve (opp til) det.

Etter seremonien hadde vi en hyggelig samtale og te og kaker med Såzen  , søster Anjun og Såzens kone Eri.

Veldig fine og hyggelige mennesker. Takk til Dere for et meget hyggelig besøk!

Til alle Dere som har tenkt tanken på å dra på "pilgrimstur" for innvielse eller besøk! GJØR DET, dere vil ikke angre.
Det var verdt reisen!

   Alt vel
 Frank Taishi