lørdag 29. november 2014

I julens og Buddhas ånd


Nå er julen her igjen og som jeg skrev i fjor, er den en fin høytid kanskje spesielt for oss som bor i det mørke kalde nord.Julen er ikke en spesielt kristen feiring, selv om de har lagt et beslag på den.
Jeg ser ikke noen problemer med å feire jul, så sant man ikke overdriver men nyter med middelveien. Jeg tenker her å skrive litt om en viktig ting innen buddhisme! nemlig det å gi er som er meget om ikke det viktigste. Det  inkluderer veldedighet, eller gi materiell hjelp til mennesker i nød. Det inkluderer også å gi åndelig veiledning til dem som søker det og miskunnhet for alle som trenger det. Men ens motivasjon for å gi til andre er minst like viktig som det som er gitt.

Hva  er rett eller gal motivasjon? I sutra 4: 236 av Anguttaranikaya, en samling av tekster i Sutta-pitaka , lister opp en rekke motiver for å gi. Disse inkluderer å være skamfull eller skremt til å gi  å gi for å  motta en tjeneste;for  å føle godt om seg selv. Dette  er urene motivasjoner.

Buddha lærte at når vi gir til andre, gir vi uten forventning om belønning. Vi gir uten å koble til enten gaven eller mottaker . Vi øver oss å  gi  for  slippe  grådighet og streben.
Noen lærere sier at å gi er bra fordi det påløper fortrinn og skaper sunn  karma som vil bringe fremtidig lykke . Andre sier at selv dette er  å strebe og vi klamrer og forventning om belønning altså ikke så bra. I mange skoler, er folk oppfordret til å dedikere fortjeneste til frigjøringen av andre.
Paramitaene
Gi med ren motivasjon kalles dana paramita(sanskrit), eller dana Parami (Pali), som betyr "perfeksjon av å gi." Det finnes lister over fullkommenhet som varierer noe mellom Theravada og Mahayana Buddhisme, men dana,  å gi, er den første perfeksjon på hver liste. Fullkommenhet kan være tenkt som styrker eller dyder som fører en til opplysning.


  Den Lærde  Theravadi  munken Bodhi sa(grovt forenklet og oversatt)
"Praksisen med å gi er universelt anerkjent som en av de mest grunnleggende menneskelige dyder, en kvalitet som vitner til dybden av ens menneskelighet og ens evne til selverkjennelse i Buddhas lære, også praksisen med å gi hevdes  å være grunnlaget og  et frø av åndelig utvikling. "

Betydningen av å Motta!





Det er viktig å huske at det ikke er å gi uten å motta, og ingen giver uten mottakere. Derfor, gi og motta oppstå sammen; en er ikke mulig uten den andre. Til syvende og sist, gi og motta, giver og mottaker, er ett. Å gi og motta med denne forståelsen er perfeksjon av å gi. Så lenge vi sorterer oss inn givere og mottakere, derimot, er vi fortsatt i ikke i ren motivasjon  av dana paramita.




Zen munk Shohaku Okumura skrev i Soto Zen Journal at for en tid han ikke ønsket å motta gaver fra andre, han tenkte atdet beste  bør være å gi, ikke å motta. "Når vi forstår denne undervisningen på denne måten, så lager vi bare  en annen standard for å få og å miste. Vi er fortsatt innenfor rammen av få og å miste,» skrev han. Når du bare gir er det perfekt, det er ingen tap og ingen gevinst.
I Japan, da munkene utføre tradisjonell almisse tigging,  bærer de store stråhatter som delvis dekker til ansiktet. Hattene  hindrer dem fra å se ansiktene til dem å gir dem almisser. Ingen giver, ingen mottaker; dette er ren gi.

Gi uten grådighet/streben/krav

Vi blir bedt om å gi uten å koble til enten gaven eller mottakeren.

Hva betyr det? Betyr det for for å unngå streben,krav  og grådighet

kan vi da ikke at ha noen venner.  Tvert imot, faktisk  å gi kan bare
skje når det er minst to separate ting en: giver, og en mottaker  . Men inndeling av  verden   i bokser og gjenstander er vrangforestilling .og det  kommer fra en vane av  at tankene sorterer verden  i "meg" og "alt annet". Krav  fører til og en tendens til å manipulere alt, inkludert mennesker, til din egen personlige fordel. Å være ikke krevende er å innse at ingenting er virkelig
Dette fører oss tilbake til realisering at giver og mottaker er ett. Og gaven ikke er atskilt, heller. Så gir vi uten forventning om belønning fra mottakeren - inkludert en "takk" - og vi legger ingen forhold på gaven.

En innstilling; eller et   liv  av Gavmildhet!




Dana paramita er noen ganger oversatt til   "perfeksjon av sjenerøsitet." En sjenerøs ånd handler om mer enn bare å gi til veldedighet. Det er en ånd av å svare på verden og gi det som er nødvendig og hensiktsmessig.
Denne ånden av generøsitet er et viktig fundament av praksis. Det hjelper å  rive ned våre ego-vegger mens det  samtidig lindrer noe av lidelsen i verden. Og det inkluderer også å være takknemlig for den generøsitet vist til deg. Dette er praksisen med dana paramita.








Alt vel, Og en riktig god og fredfull Jul !til alle
Hilsen Taishi