I dag skal jeg dele en historie som jeg liker .Den forteller litt om ulikhetene i de buddhistiske tradisjoner.
En kjent zenmester og en berømt tibetansk lama skulle treffes .Elever av begge lærerne skulle være med og de gledet seg til dette møtet og ventet å høre en vidunderlig samtale om Dharma. Ingen av lærerne hadde møtt noen fra den andre lærerens tradisjon før. Og endelig inntraff den store dagen .Den tibetanske Lamaen kom inn i rommet der zenmesteren ventet. I tradisjonell zen stil hoppet zenmesteren over alle formaliteter, grep en appelsin fra en fruktskål på bordet, holdt den frem mot den tibetanske lamaen og sa" Hva er dette spurte han , som en tradisjonell zen koan.Den tibetanske lamaen så ut til å bli forskrekket over denne oppførselen .Han vente seg mot en av sine assistenter og sa" Hva er i veien, Har han ikke stt en appelsin?
Historien er ikke bare morsom den ka samtidig lære oss noe viktig. Ingen av lærerne kunne forstæ den andres metoder med det samme , for de de kom fra forskjellige kulturer og hadde hver si fortolkning av Dharma so i en viss forståelse er kulturbetinget I denne historien må vi huske på ,hvis vi møter buddhistlærere fra Japan, Korea eller et annet asiatisk land og ikke forstår hva de sier eller gjør . Selv om Dharma er universell kan det hende vi trenger å vite litt om lærerens kultur også.
Taishi
