Hva er buddhisme?
Her
er en grunnleggende innføring i buddhismen.
Buddhisme
er en religion basert på læren fra Siddhartha Gautama, som levde rundt 25 århundrer siden i det som nå er Nepal
og nordøstlige India. Han kom til å bli kalt "Buddha",
som betyr «en som er fullstendig oppvåknet," etter at han opplevde
en dyp erkjennelse av naturen, av liv, død og eksistens
På engelsk
ble Buddha sagt å være opplyst , men i sanskrit
er det "Bodhi" som betyr "Oppvåknet".
I
de resterende årene av sitt liv reiste Buddha rundt og underviste.
Men
han lærte ikke folk hva han selv hadde realisert da han ble
opplyst. I stedet lærte han folk hvordan å realisere opplysning
for seg selv. Han forkynte at oppvåkning kommer gjennom en egen direkte erfaring, ikke gjennom tro og dogmer.
I
århundrene etter Buddhas liv, spredte buddhismen seg i hele Asia. Og ble en av de dominerende religioner på kontinentet. Anslag over
antall buddhister i verden i
dag varierer mye, blant annet fordi
mange asiater har mer enn en religion, og delvis fordi
det er vanskelig å vite hvor mange som praktiserer buddhismen i
kommunistiske land som Kina.
Det vanligste estimatet
er ca.350 millioner, noe som gjør buddhismen til den
fjerde største av
verdens religioner.
Hvordan
er buddhismen forskjellig fra andre religioner?
Buddhismen
er så forskjellig fra andre religioner at noen folk stiller spørsmål
om det er en religion i det hele tatt. For eksempel
er det sentrale fokus for de fleste religioner Gud,eller guder. Men Buddhismen er ikke-teistisk
. Buddha lærte at å tro
på guder ikke var nyttig for dem som søker å realisere opplysning.
De
fleste religioner er definert av sin tro. Men i buddhismen,er bare det
å tro på læresetninger forfeilet.
Buddha sa at vi ikke
bør akseptere doktrinene bare fordi
vi leser dem i Skriften, eller
blir undervist dem av prester.
I
stedet for undervisning av doktriner som skal pugges og siden brukes
til å tro på, lærte Buddha oss hvordan vi kan realisere
sannheten for oss selv. Fokuset for buddhisme er på praksis snarere
enn tro.Det sentrale punktet i buddhistisk praksis
er den åttedelte veien (se det tidligere kapittelet om den åttedelte veien)
Grunnleggende
Læresetninger
Til
tross for sin vekt på fri tenkning, er buddhismen ikke hva du
vil den skal være. Den kan best forstås som en disiplin, og en
krevende en.
Og selv om man etter den buddhistiske læren ikke skal akseptere blind tro, må man likevel forstå hva Buddha lærte bort, det er en
viktig del av disiplinen.
For
eksempel, er grunnlaget for buddhismen de fire edle sannheter.
1.
Sannheten om at det er lidelse (dukkha)
2.
Sannheten av årsaken til lidelsen (samudaya)
3.
Sannheten på slutten av lidelse (nirhodha)
4.
Sannheten av banen som frigjør oss fra lidelse (Magga)
Hver
for seg virker ikke de fire edle sannheter så stort.. Men
dypere under de sannhetene er utallige lag av læresetninger om naturens eksistens, selvet,
liv og død, for ikke å nevne lidelse. Poenget er
ikke å bare "tro på" læren, men for å utforske dem,
forstå dem og teste dem mot ens egen erfaring. Det er under
prosessen
med
å utforske, forstå, og prøving at man innser hva buddhismen er.
Forskjellige
buddhist skoler.
For
ca 2000 år siden ble buddhismen delt inn i to store skoler, kalt
theravada og mahayana
I århundrer har Theravada vært den
dominerende form for buddhismen i Sri Lanka, Thailand, Kambodsja,
Burma (Myanmar) og Laos.
Mahayana er dominerende i Kina, Japan,
Taiwan, Tibet, Nepal, Mongolia, Korea og Vietnam. I de senere årene
har Mahayana også fått mange tilhengere i India.
Mahayana er
videre delt inn i mange sub-skoler, som Pure-Land og Zen .De
to skolene varierer først og fremst i deres forståelse av en læresetninger kalt "anatman" eller "anatta."Ifølge
denne læren, er det ingen "selv" i den forstand en permanent, integrert, autonome vesen innen en individuell eksistens.
Anatman er en vanskelig pedagogisk å forstå,
men
forståelsen er viktig for å finne essensen av buddhismen.I utgangspunktet, anser Theravada anatman å bety at en persons ego
eller personlighet er en vrangforestilling. Når man blir befridd fra denne
villfarelse, kan den enkelte nyte lykksalighet i Nirvana .
Mahayana
presser anatman videre. I Mahayana,er alle
fenomener blottet for
indre identitet.
Det er verken virkelighet eller ikke-virkelighet,. I Mahayana kalles denne Undervisningen Shunyata, (tomhet)
Visdom,
Medfølelse, etikk
Det
sies at visdom og medfølelse er de to øynene til buddhismen.
"Visdom", spesielt i Mahayana buddhisme, refererer til realisering av anatman eller Shunyata.
Det er to ord oversatt som
"medfølelse" -. Metta og Karuna Metta
.
(pali) som er en velvilje mot alle vesener, uten diskriminering, og som er
fri for egoistiske
tanker.
Karuna
refererer
til aktiv sympati og skånsom hengivenhet, vilje til å bære andres
smerte, og medlidenhet.
Metta, Karuna, mudita
(sympatisk
glede) og upeksha
(grenseløs likevekt) anses fire guddommelige tilstander eller grenseløse dyder
som buddhister prøver å dyrke i seg selv.
De
som har perfeksjonert disse dydene vil svare på alle omstendigheter
korrekt.
Konklusjon Det er to
ting de fleste tror de vet om buddhismen - at buddhister tror på
reinkarnasjon, og at alle buddhister er vegetarianere. Disse to
utsagnene
er ikke alltid helt sant, . Buddhistisk lære om gjenfødelse
er vesentlig forskjellig fra hva folk flest kaller "reinkarnasjon".
Og selv om vegetarisme oppfordres, i
mange sekter regnes det som et
personlig valg, ikke et krav.
