lørdag 29. november 2014

I julens og Buddhas ånd


Nå er julen her igjen og som jeg skrev i fjor, er den en fin høytid kanskje spesielt for oss som bor i det mørke kalde nord.Julen er ikke en spesielt kristen feiring, selv om de har lagt et beslag på den.
Jeg ser ikke noen problemer med å feire jul, så sant man ikke overdriver men nyter med middelveien. Jeg tenker her å skrive litt om en viktig ting innen buddhisme! nemlig det å gi er som er meget om ikke det viktigste. Det  inkluderer veldedighet, eller gi materiell hjelp til mennesker i nød. Det inkluderer også å gi åndelig veiledning til dem som søker det og miskunnhet for alle som trenger det. Men ens motivasjon for å gi til andre er minst like viktig som det som er gitt.

Hva  er rett eller gal motivasjon? I sutra 4: 236 av Anguttaranikaya, en samling av tekster i Sutta-pitaka , lister opp en rekke motiver for å gi. Disse inkluderer å være skamfull eller skremt til å gi  å gi for å  motta en tjeneste;for  å føle godt om seg selv. Dette  er urene motivasjoner.

Buddha lærte at når vi gir til andre, gir vi uten forventning om belønning. Vi gir uten å koble til enten gaven eller mottaker . Vi øver oss å  gi  for  slippe  grådighet og streben.
Noen lærere sier at å gi er bra fordi det påløper fortrinn og skaper sunn  karma som vil bringe fremtidig lykke . Andre sier at selv dette er  å strebe og vi klamrer og forventning om belønning altså ikke så bra. I mange skoler, er folk oppfordret til å dedikere fortjeneste til frigjøringen av andre.
Paramitaene
Gi med ren motivasjon kalles dana paramita(sanskrit), eller dana Parami (Pali), som betyr "perfeksjon av å gi." Det finnes lister over fullkommenhet som varierer noe mellom Theravada og Mahayana Buddhisme, men dana,  å gi, er den første perfeksjon på hver liste. Fullkommenhet kan være tenkt som styrker eller dyder som fører en til opplysning.


  Den Lærde  Theravadi  munken Bodhi sa(grovt forenklet og oversatt)
"Praksisen med å gi er universelt anerkjent som en av de mest grunnleggende menneskelige dyder, en kvalitet som vitner til dybden av ens menneskelighet og ens evne til selverkjennelse i Buddhas lære, også praksisen med å gi hevdes  å være grunnlaget og  et frø av åndelig utvikling. "

Betydningen av å Motta!





Det er viktig å huske at det ikke er å gi uten å motta, og ingen giver uten mottakere. Derfor, gi og motta oppstå sammen; en er ikke mulig uten den andre. Til syvende og sist, gi og motta, giver og mottaker, er ett. Å gi og motta med denne forståelsen er perfeksjon av å gi. Så lenge vi sorterer oss inn givere og mottakere, derimot, er vi fortsatt i ikke i ren motivasjon  av dana paramita.




Zen munk Shohaku Okumura skrev i Soto Zen Journal at for en tid han ikke ønsket å motta gaver fra andre, han tenkte atdet beste  bør være å gi, ikke å motta. "Når vi forstår denne undervisningen på denne måten, så lager vi bare  en annen standard for å få og å miste. Vi er fortsatt innenfor rammen av få og å miste,» skrev han. Når du bare gir er det perfekt, det er ingen tap og ingen gevinst.
I Japan, da munkene utføre tradisjonell almisse tigging,  bærer de store stråhatter som delvis dekker til ansiktet. Hattene  hindrer dem fra å se ansiktene til dem å gir dem almisser. Ingen giver, ingen mottaker; dette er ren gi.

Gi uten grådighet/streben/krav

Vi blir bedt om å gi uten å koble til enten gaven eller mottakeren.

Hva betyr det? Betyr det for for å unngå streben,krav  og grådighet

kan vi da ikke at ha noen venner.  Tvert imot, faktisk  å gi kan bare
skje når det er minst to separate ting en: giver, og en mottaker  . Men inndeling av  verden   i bokser og gjenstander er vrangforestilling .og det  kommer fra en vane av  at tankene sorterer verden  i "meg" og "alt annet". Krav  fører til og en tendens til å manipulere alt, inkludert mennesker, til din egen personlige fordel. Å være ikke krevende er å innse at ingenting er virkelig
Dette fører oss tilbake til realisering at giver og mottaker er ett. Og gaven ikke er atskilt, heller. Så gir vi uten forventning om belønning fra mottakeren - inkludert en "takk" - og vi legger ingen forhold på gaven.

En innstilling; eller et   liv  av Gavmildhet!




Dana paramita er noen ganger oversatt til   "perfeksjon av sjenerøsitet." En sjenerøs ånd handler om mer enn bare å gi til veldedighet. Det er en ånd av å svare på verden og gi det som er nødvendig og hensiktsmessig.
Denne ånden av generøsitet er et viktig fundament av praksis. Det hjelper å  rive ned våre ego-vegger mens det  samtidig lindrer noe av lidelsen i verden. Og det inkluderer også å være takknemlig for den generøsitet vist til deg. Dette er praksisen med dana paramita.








Alt vel, Og en riktig god og fredfull Jul !til alle
Hilsen Taishi

fredag 6. juni 2014

En Buddha i sommer?

Ja nå er det sommer igjen , så det blir litt reprise fra tidligere. så jeg satser på at denne sommeren blir like fin som i fjor. både værmessig og også meditasjons biten blir bra . Jeg er allerede i god gang med denne og så viltiden vise om dette holder seg.




Endelig er det ferie tid. De fleste har eller skal ha sin velfortjente sommer ferie. Det skal gjøres både det ene  og det andre, ta med familie eller kjæreste på båt tur , syden eller andre ting. Denne deilige sommer tiden kan i mange tilfeller bli en litt masete periode. Derfor må man ikke glemme også og gjøre sysler som er bra for sjelen også.





 Det å kose seg litt ekstra med familien eller kjæresten er viktig. Men det å bruke litt tid til meditasjon kan også anbefales, både for kropp og sinn. Er det mye mas er dette en fin måte å skru ned tempoet. For de som aldri har meditert kan dette være tiden å prøve. Bli en Buddha i sommer!



Her kommer det en enkel veiledning i det å meditere. Når det gjelder hvor lenge en skal meditere er det opp til en selv. Det viktigste er ikke hvor lenge en sitter , men at man sitter!









Finn en rolig plass og tid. Kanskje på verandaen på hytta før alle har våknet eller på kvelden før man legger seg. Bare husk på at man ikke skal sovne under meditasjonen. Dette er ikke en sove øvelse!



Hvordan man sitter er i utgangspunktet ikke så viktig, bare man sitter stabilt. Man kan sitte på gulvet med en pute eller to under rumpa og bena i kors. Eller man kan sitte på en stol, på senga eller andre plasser. Finn en behagelig stabil stilling.
Det som er viktig er å sitte med rett rygg, som om du skal bære himmelen på hodet blir det sagt.
Plasser hendene i fanget, om man vil kan man plassere de i en såkalt mudra, dvs en spesiell stilling med hånd og fingre.



Når man så sitter der bruker man å sitte med halvåpne øyne, plasser siktepunktet ca 45 grader foran seg på gulvet.
Neste trinn er å la oppmerksomheten samle seg om pusten. Føle at den går ut og inn. Er det vanskelig kan man prøve å telle til ti inne i seg. En på inn pust , to på ut pust osv.
Når du sitter her kommer du til å merke at mange tanker kommer å  går , dette er helt normalt , bare la de komme og forsvinne , gå så tilbake til pusten.

For de som prøver, husk på at det kan ta noen ganger med praktisering før man føler at man "mediterer"





Lykke til! Og en riktig god sommer til alle!!


Alt vel  Taishi



lørdag 1. februar 2014

om det første buddhistiske råd! en historietime

                             
                                      Om det første Buddhistiske Råd






 I dag skal jeg skrive litt om tidlig buddhistisk historie, Siden det er så lenge siden dette har skjedd og det er lite samtidig litteratur må det bli litt lett blanding av historie og legender , samt forskning som eksisterer! Følg med, følg med!!





                               



Etter den historiske Buddhas død og parinirvana , er det antatt at et møte av senior munker ble sammenkalt for å diskutere hvordan man skal opprettholde Buddhas lære.





Dette første buddhistiske råd var en sentral hendelse i buddhistisk historie  sier historien, og  påvirker hvordan buddhismen blir  husket og lært bort , helt til denne dag.

Det første buddhistiske råd er også kalt Rådet for Rajagrha, fordi rådet ble sagt å ha blitt holdt ved inngangen til Sattapanni hulen , i Rajagrha, som i dag kalles Rajgir. Dette fellesskapet er i den moderne staten Bihar i det nordøstlige India, som grenser Nepal. Rådet ble avholdt tre måneder etter at Buddha døde, men akkurat når det var, er ikke klart. Historikere tror det var litt ut i det 5. århundre f.Kr.,
Betydningen av den første råd er er stor ,siden  læren ble samlet i Sutta-pitaka og Vinaya , reglene for munkeordenen. Historikere i dag tror ikke de versjonene av disse samlinger av tekster vi har i dag  faktisk ble  ferdig så tidlig, men,  kanskje bare noen foreløpige opptegnelser ble gjort.


 Men skjedde det første rådet i virkeligheten eller er det bare en legende.?Jeg tror ikke det er noen samtidsdokumentasjon eller arkeologiske bevis som bekrefter det.
 Det meste kommer fra en del av Pali Vinaya kalt Cullavagga. Jeg har lest historikere som sier at dette  møtet sannsynligvis fant sted, mens andre historikere ikke er  enige.
Det som følger er hvordan historien om rådet blir husket i buddhismen.


Rådet blir innkalt!

Rådet ble kalt inn av disippelen Mahakasyapa , noen ganger referert til som Kasyapa. Kort tid etter Buddhas død ble Mahakasyapa forskrekket av å høre en munk ved navn Subhadda si at, , nå ville de ikke lenger trengte å følge Buddhas strenge regler.
Buddha snakket alltid  om "Dette gjør du, dette gjør du ikke," Subhadda sa. "Nå kan vi gjøre som vi vil."
Så det var at Mahakasyapa  som innkalte til  et stort møte for  å bestemme hvordan de skulle holde Buddhas lære og disiplin i live i verden. Det var til  at sted over 500 opplyste munker ble det sagt.
Av munkene kalt til møtet, deltok også . Ananda , som hadde vært Buddhas ledsager i de siste årene av sitt liv, men som var ennå ikke  var opplyst. Natten før Rådet var, så satt Ananda  i meditasjon gjennom natten og ble opplyst om morgenen.


Utsagn

 Pali ordet som er oversatt som "rådet" er sangiti, som mer bokstavelig betyr "felles resitasjon." Ifølge historikeren Damien Keown, tyder dette munkene ikke diskutere og debatterte doktrine. I stedet, resiterte de!

En disippel av Buddha som  het Upali ble tilkalt for å resitere reglene for munkeordenen, som ville bli samlet inn til Vinaya-pitaka, eller "kurv av disiplin."Upali hadde vært en lav-kaste frisør som møtte Buddha da han ble bedt om å kutte Buddhas hår. Noen år senere, da han ble Buddhas disippel, behandlet Buddha ham som en likeverdig av de høyeste-kaste munker.
Upali  æret  Buddha for hans høflighet ved å læren og evnen å holde påbud . Som ekspert på regler, var han ikke alltid populært med andre munker. En gang da Buddha hørte at Upali hadde blitt behandlet respektløst av andre tilhengere, ga han dem alle et foredrag om viktigheten av forskriftene.
Ved tidspunktet for Rådet  var Upali  i 70-årene, og først avslo han Mahakasyapa invitasjon til Rådet. Men Mahakasyapa bønnfalt ham om å komme, og så han ga seg og presenterte en resitasjon av reglene for munkeordener. Etter denne resitasjonen ble  munkene som var til stede  enige om at disse reglene  som Upali hadde resitert for dem, var riktige.
Deretter var det Ananda tur. Som allerede har blitt sagt, hadde Ananda vært Buddhas ledsager i de siste årene av sitt liv og hadde tilbrakt mer tid med ham enn noen andre. Ananda var også Buddhas fetter og kjent for sin evne til å huske alt han hørte.
Ananda begynte å resitere alle Buddhas prekener fra minnet, noe som ville ha tatt flere dager. men Ananda var en god del yngre enn Buddha og  haddeikke eksistert i hans tidlige prekener. I alle fall ble Ananda resitasjon akseptert som nøyaktig etter den andre .Til slutt ble , munkene enige om hvordan Vinaya og Sutta-pitaka skulle   være organisert .
Ingenting av dette  ble skrevet ned før langt senere. Vinaya og Sutta-pitaka ble memorert og sunget av generasjoner av munker før den ble skrevet ned. Omsider ble Abhidharma eller Abhidhamma  lagt til denne kanon og gjør  Tipitika , eller "tre kurver," til hoveddelen av Skriftene for theravadabuddhismen .
Dette er alt for denne gangen.



Alt vel
Taishi

mandag 6. januar 2014

hel lotus


I dag tenkte jeg å ta opp litt med det å sitte i hel lotus stilling. Det er mange som synes den er vanskelig å komme inn i . Det blir sagt at dette er den beste stillingen å meditere i , men også den vanskeligste. Det er selvsagt med det at det ikke er naturlig å sitte slik, kanskje spesielt for oss i vesten. Men det er også mulig for oss også å bruke denne stillingen, vi trenger bare litt lenger tid og trening så her har jeg samlet noen video snutter som handler om dette. Bare husk å bruke god tid på tøyning og bruk varme klær , Lykke til!!




1http://youtu.be/p7VYA8IP1QM







http://youtu.be/9ZlunRtePb8

2http://youtu.be/fguNYy_qRnY

3http://youtu.be/jcqkVfUJRd4

4http://youtu.be/oQBKbJjqHy4

http://youtu.be/0e8irfsWq0w


ALT vel
Taishi