koan

                                                 Koans



Zen buddhisme har et rykte for å være uransakelige, og mye av det omdømmet kommer fra koans .
Kōan(uttales KO-ahns ) kommer av japansk ko (offentlig) og an (forespørsel) Det japanske ordet koan kommer fra den kinesiske gongan , som betyr "offentlig sak." og er en historie, et spørsmål, utdrag fra sutra, anekdoter fra mestrenes liv, ordveksling, eller en bit av et lærestykke innen zen–buddhismen.
Opprinnelsen.

Det er tvilsomt om Koan studien begynte med Bodhidharma , grunnleggeren av Zen. Nøyaktig hvordan og når koan studien utviklet seg er ikke klart. Noen forskere tror opprinnelsen kan være Taoist , eller at det kan ha utviklet seg fra en kinesisk tradisjon av litterære spill.
Vi vet at den kinesiske læreren Dahui Zonggao (1089-1163) gjorde koan studie til en
 sentral del av Lin-chi (eller Rinzai) Zen praksis. Master Dahui og senere Master Hakuin var de primære arkitektene av praktisering av koans vestlige Rinzai studentene møter i dag.
De fleste av de klassiske koans er hentet fra biter av dialog registrert i Tang-dynastiet i Kina (618-907 e.Kr.) mellom studenter og lærere, selv om noen har eldre kilder, og noen er mye nyere. Zen lærere kan gjøre en ny koan utnår som helst, ut av omtrent alt.

Det finnes over 1700 kōaner, og de stilles fortløpende av mesteren til sin elev med det mål å hjelpe eleven til å se inn i sitt eget sinn, for å bryte gjennom den intellektuelle begrensning og åpne for intuitiv erfaring og fullt lys (satori). Består i en bestemt spørreteknikk som hovedsakelig skal vise at svaret er intuitivt betinget, og at logikken ikke strekker til. Så lenge eleven svarer ut fra logikken, er han bare underveis.


 Zen lærere stiller et spørsmål som trosser rasjonelle svar. Lærerne presentere ofte koans i formelle samtaler eller studentene kan bli utfordret til å "løse" dem i deres meditasjon praksis.
For eksempel har man et koan som nesten alle har hørt om, som stammer fra Master Hakuin Ekaku (1686-1769).

 «To hender klapper og det skapes en lyd; hva er lyden av en hånd som klapper?»

Nå har de fleste av dere sikkert blitt fortalt at spørsmålet ikke en gåte. Spørsmålet kan ikke forstås med intellekt alene, mye mindre et svar med intellekt. Likevel er det et svar.

I  Zen sitter studenter med koans. De tror ikke  på dem, de prøver ikke å "finne ut av det."  Konsentrerer seg om koan i meditasjon, fjerner studentens kritiske tanker, og en dypere, mer intuitiv innsikt oppstår.

Studenten presenterer da sin forståelse av koan til læreren i et privat samtale  kalt en dokusan . Svaret kan være i ord eller roper eller gester. Læreren kan stille flere spørsmål for å avgjøre om eleven virkelig "ser" svaret. Når læreren er fornøyd med  studentens svar som viser at studenten har treng inn i hva koanen representerer, tildeler han studenten et annen koan.
Men hvis studenten presentasjon er utilfredsstillende, kan læreren gi eleven flere instruksjoner. Eller, kan han brått avslutte intervjuet ved å ringe en bjelle eller slå på  en liten gong. Da må studenten stoppe det han gjør, bukke, og gå tilbake til sin plass i Zendo .

Dette er det som kalles "formelle Koan studier," eller bare "Koan studier," eller noen ganger "koan introspeksjon." Uttrykket "Koan studier" forvirrer folk, fordi det antyder at studenten haler ut en bunke med bøker om koans og studerer dem slik han kan studere en kjemi formel. Men dette er ikke "studie" i vanlig forstand av ordet. "Koan introspeksjon" eller bevisst selviakttagelse er en mer nøyaktig betegnelse.
Hva som er realisert er ikke kunnskap. Det er ikke visjoner eller overnaturlig erfaring. Det er direkte innsikt i virkelighetens natur, til det vi normalt oppfatter i en fragmentert måte.




Dette er de mest kjente samlinger av koans:

The Gateless Gate (japansk, Mumonkan , kinesisk, Wumenguan ), 48 koans samlet i 1228 av den kinesiske munken Wumen (1183-1260).

The Book of Equanimity (japansk, Shoyoroku ), 100 Koans samlet av
 Hongzhi Zhengjue (1091-1157).

The Blue Cliff Record (japansk, Hekiganroku , kinesisk, Biyan Lu ), 100 koans samlet i 1125 av Yuanwu Keqin (1063-1135).

Mana Shobogenzo, også kalt Sambyaku-soku Shobogenzo eller 300-Koan Shobogenzo . Tre bind av 100 koans i hver utarbeidet av Eihei Dogen (1200-1253).
Alt vel
taishi