lidelsens opphav

Den andre av de fire edle sannheter handler om hvordan Dukkha , eller lidelse/utilfredshet oppstår.
Det er begjæret, grådigheten i alle slags former som gir opphav til alle slags lidelser.  Dette gjelder ikke bare begjær og grådighet etter sansenytelser, rikdom og makt, men også begjær og grådighet etter ideer og idealer, synspunkter, meninger, teorier, forestillinger og trossetninger.

Vi tror at vi finner lykken ved å tilfredsstille våre egne selviske begjær, ved det å ville ha, Men så lenge vi klamrer oss til vårt begjær så kan vi ikke unngå å oppleve utilfredshet og lidelse

Et enkelt eksempel er: Vi har gått og ønsket oss akkurat den spesielle buksa , men har ikke råd.
Her har vi dukkha for at vi ikke kan kjøpe buksa.

 Men når vi endelig har fått spart penger og kjøpt den, har vi et øyeblikk av lykke.Men denne lykken forsvinner raskt når vi ikke er fornøyd med den lenger og vil ha en ny. Her kommer  dukkha igjen.

Det er faktisk vårt begjær som gjør oss ulykkelige og måten vi blir lykkeligere på er å heve oss over vår selvopptatthet.

Det er viktig her å forstå at årsaken til dukkha oppstår ligger i dukkha selv og ikke utenfor. derfor må vi også forstå at det å gjøre slutt på dukkha, også ligger i dukkha selv, og ikke utenfor.

Så lenge vi har begjær etter å ha, være eller å bli, dreier tilværelsens kretsløp samsara seg videre. Det lar seg ikke fjerne før drivkraften til begjæret blir fjernet med visdom, den visdom som ser sannheten.(Nirvana)
Og det skal vi se på i den tredje edle sannheten.

Alt vel
Taishi