Om buddhisme

Hva er buddhisme?

Her er en grunnleggende innføring i buddhismen.

Buddhisme er en religion basert på læren fra Siddhartha Gautama, som levde rundt 25 århundrer siden i det som nå er Nepal og nordøstlige India. Han kom til å bli kalt "Buddha", som betyr «en som er fullstendig oppvåknet," etter at han opplevde en dyp erkjennelse av naturen, av liv, død og eksistens

På engelsk ble Buddha sagt å være opplyst ,  men i sanskrit er det "Bodhi" som betyr  "Oppvåknet".

I de resterende årene av sitt liv reiste Buddha rundt og underviste.

Men han lærte ikke folk hva han selv hadde realisert da han ble opplyst. I stedet lærte han folk hvordan å realisere opplysning for seg selv. Han forkynte at oppvåkning kommer gjennom en egen direkte erfaring, ikke gjennom tro og dogmer.

I århundrene etter Buddhas liv, spredte buddhismen seg i hele Asia. Og ble en av de dominerende religioner på kontinentet. Anslag over antall buddhister i verden i 

dag varierer mye, blant annet fordi mange asiater har mer enn en religion, og delvis fordi det er vanskelig å vite hvor mange som praktiserer buddhismen i kommunistiske land som Kina. 


Det vanligste estimatet er ca.350 millioner, noe som gjør buddhismen til den 
fjerde største av verdens religioner.

Hvordan er buddhismen forskjellig fra andre religioner?

Buddhismen er så forskjellig fra andre religioner at noen folk stiller spørsmål om det er en religion i det hele tatt. For eksempel er det sentrale fokus for de fleste religioner Gud,eller guder. Men Buddhismen er ikke-teistisk . Buddha lærte at å tro på guder ikke var nyttig for  dem som søker å realisere opplysning.

De fleste religioner er definert av sin tro. Men i buddhismen,er bare det å tro på læresetninger  forfeilet. 

Buddha sa at vi ikke bør akseptere doktrinene bare fordi 

vi leser dem i Skriften, eller blir undervist dem av prester.

I stedet for undervisning av doktriner som skal pugges og siden brukes til å tro på, lærte Buddha oss hvordan vi kan realisere sannheten for oss selv. Fokuset for buddhisme er på praksis snarere enn tro.Det sentrale punktet i buddhistisk praksis er den åttedelte veien (se det tidligere kapittelet om den åttedelte veien)

Grunnleggende Læresetninger


Til tross for sin vekt på fri tenkning, er buddhismen ikke hva du vil den skal være. Den kan best forstås som en disiplin, og en krevende en. 

Og selv om man etter den buddhistiske læren ikke skal akseptere blind tro, må man likevel  forstå hva Buddha lærte bort, det  er en viktig del av  disiplinen.

For eksempel, er grunnlaget for buddhismen de fire edle sannheter.

1. Sannheten om at det er lidelse (dukkha)
2. Sannheten av årsaken til lidelsen (samudaya)
3. Sannheten på slutten av lidelse (nirhodha)
4. Sannheten av banen som frigjør oss fra lidelse (Magga)

Hver for seg virker ikke de fire edle sannheter så stort.. Men dypere under de sannhetene er utallige lag av læresetninger om naturens eksistens, selvet, 
liv og død, for ikke å nevne lidelse. Poenget er ikke å bare "tro på" læren, men for å utforske dem, forstå dem og teste dem mot ens egen erfaring. Det er under
prosessen med å utforske, forstå, og prøving at man innser hva buddhismen er. 


Forskjellige buddhist skoler. 


For ca 2000 år siden ble buddhismen delt inn i to store skoler, kalt theravada og mahayana
I århundrer har Theravada vært den dominerende form for buddhismen i Sri Lanka, Thailand, Kambodsja, Burma (Myanmar) og Laos. 


Mahayana er dominerende i Kina, Japan, Taiwan, Tibet, Nepal, Mongolia, Korea og Vietnam. I de senere årene har Mahayana også fått mange tilhengere i India. 


Mahayana er videre delt inn i mange sub-skoler, som Pure-Land og Zen  .De to skolene varierer først og fremst i deres forståelse av en læresetninger kalt "anatman" eller "anatta."Ifølge denne læren, er det ingen "selv" i den forstand en permanent, integrert, autonome vesen innen en individuell eksistens. 


Anatman er en vanskelig pedagogisk å forstå, men 
forståelsen  er viktig for å finne essensen av buddhismen.I  utgangspunktet, anser Theravada anatman å bety at en persons ego eller personlighet er en vrangforestilling. Når man blir befridd fra denne villfarelse, kan den enkelte nyte lykksalighet i Nirvana . 


Mahayana presser anatman videre. I Mahayana,er alle 
fenomener  blottet for indre identitet. Det er verken virkelighet eller ikke-virkelighet,. I  Mahayana  kalles denne  Undervisningen Shunyata, (tomhet)

Visdom, Medfølelse, etikk

Det sies at visdom og medfølelse er de to øynene til buddhismen. "Visdom", spesielt i Mahayana buddhisme, refererer til realisering av anatman eller Shunyata. 

Det er to ord oversatt som "medfølelse" -. Metta og Karuna Metta . (pali) som er en  velvilje mot alle vesener, uten diskriminering, og som er fri for egoistiske 
tanker. 


Karuna refererer til aktiv sympati og skånsom hengivenhet, vilje til å bære andres smerte, og  medlidenhet. 


 Metta, Karuna, mudita (sympatisk glede) og upeksha (grenseløs likevekt) anses fire guddommelige tilstander eller grenseløse dyder som buddhister prøver å dyrke i seg selv.

De som har perfeksjonert disse dydene vil svare på alle omstendigheter korrekt. 

Konklusjon Det er to ting de fleste tror de vet om buddhismen - at buddhister tror på reinkarnasjon, og at alle buddhister er vegetarianere. Disse to utsagnene 
er  ikke alltid helt sant, . Buddhistisk lære om gjenfødelse er vesentlig forskjellig fra hva folk flest kaller "reinkarnasjon". Og selv om vegetarisme oppfordres, i 
mange sekter regnes det som et personlig valg, ikke et krav.

Alt vel
Frank