slutten på lidelsen

Den tredje edle sannheten handler om slutten av Dukkha, som er sannheten om den høyeste visdom som blir kalt Nirvana

sanskrit : nirvāna   निर्वाण          pali:  Nibbāna              Kinesisk : 涅槃

Hva er Nirvana?  Tja , er det noen som kan beskrive hva nirvana er med sikkerhet ? Bortsett fra Buddha selv.

Nirvana blir ofte beskrevet som en tilstand hvor grådighet, hat og uvitenhet er utryddet. Dvs. hvor dukkha ikke eksisterer.

Det blir også sagt at man kan nå nirvana i dette livet. Det er altså ikke et slags paradis ,hvor man kommer etter døden, som i kristendom og islam.

Men mere en tilstand hvor man har fjernet dukkha, hat og uvitenhet.

I pali tekstene blir det sagt:
"Hva er det absolutte munker? Det er når grådighet, hat og vrangforestillinger er utryddet.
Nirvana er å gjøre slutt på begjæret. Uansett hva dere tenker på, om det er noe som er betinget eller noe som er ubetinget, så er lidenskapsløsheten  det høyeste munker. Med det mener jeg å være nøktern, å slukke tørsten, ikke henge fast i noe, bryte den vanlige prosessen, gjøre slutt på begjæret- altså lidenskapsløshet"

Neste gang tar vi opp hva som kan gjøres for å komme til Nirvana.
Følg med!


Alt vel
Taishi

lidelsens opphav

Den andre av de fire edle sannheter handler om hvordan Dukkha , eller lidelse/utilfredshet oppstår.
Det er begjæret, grådigheten i alle slags former som gir opphav til alle slags lidelser.  Dette gjelder ikke bare begjær og grådighet etter sansenytelser, rikdom og makt, men også begjær og grådighet etter ideer og idealer, synspunkter, meninger, teorier, forestillinger og trossetninger.

Vi tror at vi finner lykken ved å tilfredsstille våre egne selviske begjær, ved det å ville ha, Men så lenge vi klamrer oss til vårt begjær så kan vi ikke unngå å oppleve utilfredshet og lidelse

Et enkelt eksempel er: Vi har gått og ønsket oss akkurat den spesielle buksa , men har ikke råd.
Her har vi dukkha for at vi ikke kan kjøpe buksa.

 Men når vi endelig har fått spart penger og kjøpt den, har vi et øyeblikk av lykke.Men denne lykken forsvinner raskt når vi ikke er fornøyd med den lenger og vil ha en ny. Her kommer  dukkha igjen.

Det er faktisk vårt begjær som gjør oss ulykkelige og måten vi blir lykkeligere på er å heve oss over vår selvopptatthet.

Det er viktig her å forstå at årsaken til dukkha oppstår ligger i dukkha selv og ikke utenfor. derfor må vi også forstå at det å gjøre slutt på dukkha, også ligger i dukkha selv, og ikke utenfor.

Så lenge vi har begjær etter å ha, være eller å bli, dreier tilværelsens kretsløp samsara seg videre. Det lar seg ikke fjerne før drivkraften til begjæret blir fjernet med visdom, den visdom som ser sannheten.(Nirvana)
Og det skal vi se på i den tredje edle sannheten.

Alt vel
Taishi

Nyheter fra Buddhist verden

Her kommer det noen buddhistiske nyheter fra den store verden!

http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2012/08/02/bhutan-forbyr-burhoens

Det må ikke nødvendigvis være vår vestlige måte å gjøre ting på!

Her er en link om landet!

http://no.wikipedia.org/wiki/Bhutan

Alt vel
Taishi

På besøk i Bugakuji Zen tempel

Her kommer litt fra mitt besøk i Bugakuji Zen tempel utenfor Kristiansand.

Jeg fikk med meg min sønn Markus og startet hjemmefra i 10 tiden.
Nå er ikke jeg så veldig glad i å kjøre bil . Så akkurat denne delen av reisen føltes lang. Men vi hadde det hyggelig , så reisen gikk ganske greit. Tok oss en rask hamburger på veien , så vi var effektive også!

Vi var fremme ved tempelet litt over fire. Der sto Såzen og ventet.
Vi hadde en hyggelig samtale før innvielsen.

Innvielsen var høytidelig og fin, samtidig som jeg ble guidet gjennom den på en grei og måte. Jeg må si at jeg var litt nervøs på forhånd på hvor vanskelig og krevende seremonien var. Men jeg følte at det gikk riktig bra.

Og jeg fikk mitt Dharma navn Taishi som betyr omtrent : Stort formål,

Jeg var ganske fornøyd med navnet, selv om det blir vanskelig å leve (opp til) det.

Etter seremonien hadde vi en hyggelig samtale og te og kaker med Såzen  , søster Anjun og Såzens kone Eri.

Veldig fine og hyggelige mennesker. Takk til Dere for et meget hyggelig besøk!

Til alle Dere som har tenkt tanken på å dra på "pilgrimstur" for innvielse eller besøk! GJØR DET, dere vil ikke angre.
Det var verdt reisen!

   Alt vel
 Frank Taishi








  

Tur til Bugaku Zen tempel

                             

                                       


Jeg planlegger en tur til Bugaku Zen tempel i Kristiansand.

Er det noen andre i Østfold/Fredrikstad/Sarpsborg/Moss som kan tenke seg å være med? Enten for Innvielse eller bare for å se?
Tanken er å dra på onsdag til uken. Er det noen så gi meg beskjed?

Alt vel
Frank

De fire edle sannheter, lidelse

Denne gangen tenkte jeg å ta for meg de "de fire edle sannheter" som er en del av punkt 1. Rett syn i den "åttedelte veien"


Buddhas første preken sentrerte seg om de fire edle sannheter som er grunnlaget for buddhismen. Disse sannhetene er:

1. Sannheten om lidelsen (dukkha)
2. Sannheten om årsaken til lidelsen.(samudaya)
3. Sannheten om slutten på lidelsen(nirhodha)
4. Sannheten om veien som leder til lidelsens opphør,som er den åttedelte veien.(magga)

I dette kapittelet så skriver jeg om punkt en. De andre punktene kommer senere.

1. Ordet lidelse er det som man ofte oversetter dukkha med.
Men dukkha kan mene alt i fra fysisk smerte, til tomhet og utilfredstillelse.



I denne første sannheten sier Buddha at alt i livet er utilfredsstillende. Med det mener han at alle ting er utilfredsstillende og i kontinuerlig forandring. Livet består jo både av glede og av sorg. Dukkha omfatter både vanlige ubehag vi blir påført av vårt eget sinn og vår egen kropp,som sykdom,alderdom, død og sorg , samt smerte og fortvilelse dette forårsaker. Også ubehag som vi blir påført av andre mennesker og ubehag vi blir påført av naturen, som feks. varme og kulde er her.

Utilfredstillelse gjelder også ved adskillelse fra det vi liker og samvær med det vi misliker. Også ting som vi liker er dukkha, fordi
det vil ende.

Punkt en sier at vi erkjenner at denne lidelsen/utilfredsheten eksisterer.


De neste sannheter sier noe om hva vi kan gjøre med denne lidelsen.




Men dette skriver jeg mere om senere.

Alt vel
Frank.

Nyheter fra Buddhist verden

Her kommer det noen Buddhistiske nyheter fra den store verden!

http://www.abcnyheter.no/reise/2012/07/12/lesbiske-far-gifte-seg-i-buddhistisk-seremoni

Det bekrefter det jeg har skrevet tidligere!

Alt vel
Frank.

Bli en Buddhist

                               

                           


Er det noen skap buddhister her ute. Noen som føler seg som buddhister, noen som tror at buddhisme er noe for dem?

Som føler at det buddhismen står for passer dem?

Tanken er at alt det jeg skriver om buddhisme er så lettlest at "vanlige" mennesker forstår. Det er også mye som kan være vanskelig innen buddhismen, så er det noe man ikke forstår er det bare å spørre de med mere erfaring og kunnskap.

For de som allerede har bestemt seg for å " ta tilflukt i de tre juveler" som er Buddha , Dharma og Sangha. Har jeg lagt til noen hjelpemidler under

http://www.sotozen.no/prosjekter-stotte.lasso?m=pro


http://buddhistforbundet.no/

Her er det forklaringer for hvordan man praktisk kan gjøre det.




Alt vel
Frank

Mette Marit buddhist?

Her er litt opplysninger om Vipassana meditasjon! Eller innsikt meditasjon på Norsk,

Meditasjon for alle! Også for prinsesser!

http://www.vl.no/samfunn/professor-kristne-kan-lere-av-buddhismen/.zrm


Alt vel
 Frank

Om buddhisme

Hva er buddhisme?

Her er en grunnleggende innføring i buddhismen.

Buddhisme er en religion basert på læren fra Siddhartha Gautama, som levde rundt 25 århundrer siden i det som nå er Nepal og nordøstlige India. Han kom til å bli kalt "Buddha", som betyr «en som er fullstendig oppvåknet," etter at han opplevde en dyp erkjennelse av naturen, av liv, død og eksistens

På engelsk ble Buddha sagt å være opplyst ,  men i sanskrit er det "Bodhi" som betyr  "Oppvåknet".

I de resterende årene av sitt liv reiste Buddha rundt og underviste.

Men han lærte ikke folk hva han selv hadde realisert da han ble opplyst. I stedet lærte han folk hvordan å realisere opplysning for seg selv. Han forkynte at oppvåkning kommer gjennom en egen direkte erfaring, ikke gjennom tro og dogmer.

I århundrene etter Buddhas liv, spredte buddhismen seg i hele Asia. Og ble en av de dominerende religioner på kontinentet. Anslag over antall buddhister i verden i 

dag varierer mye, blant annet fordi mange asiater har mer enn en religion, og delvis fordi det er vanskelig å vite hvor mange som praktiserer buddhismen i kommunistiske land som Kina. 


Det vanligste estimatet er ca.350 millioner, noe som gjør buddhismen til den 
fjerde største av verdens religioner.

Hvordan er buddhismen forskjellig fra andre religioner?

Buddhismen er så forskjellig fra andre religioner at noen folk stiller spørsmål om det er en religion i det hele tatt. For eksempel er det sentrale fokus for de fleste religioner Gud,eller guder. Men Buddhismen er ikke-teistisk . Buddha lærte at å tro på guder ikke var nyttig for  dem som søker å realisere opplysning.

De fleste religioner er definert av sin tro. Men i buddhismen,er bare det å tro på læresetninger  forfeilet. 

Buddha sa at vi ikke bør akseptere doktrinene bare fordi 

vi leser dem i Skriften, eller blir undervist dem av prester.

I stedet for undervisning av doktriner som skal pugges og siden brukes til å tro på, lærte Buddha oss hvordan vi kan realisere sannheten for oss selv. Fokuset for buddhisme er på praksis snarere enn tro.Det sentrale punktet i buddhistisk praksis er den åttedelte veien (se det tidligere kapittelet om den åttedelte veien)

Grunnleggende Læresetninger


Til tross for sin vekt på fri tenkning, er buddhismen ikke hva du vil den skal være. Den kan best forstås som en disiplin, og en krevende en. 

Og selv om man etter den buddhistiske læren ikke skal akseptere blind tro, må man likevel  forstå hva Buddha lærte bort, det  er en viktig del av  disiplinen.

For eksempel, er grunnlaget for buddhismen de fire edle sannheter.

1. Sannheten om at det er lidelse (dukkha)
2. Sannheten av årsaken til lidelsen (samudaya)
3. Sannheten på slutten av lidelse (nirhodha)
4. Sannheten av banen som frigjør oss fra lidelse (Magga)

Hver for seg virker ikke de fire edle sannheter så stort.. Men dypere under de sannhetene er utallige lag av læresetninger om naturens eksistens, selvet, 
liv og død, for ikke å nevne lidelse. Poenget er ikke å bare "tro på" læren, men for å utforske dem, forstå dem og teste dem mot ens egen erfaring. Det er under
prosessen med å utforske, forstå, og prøving at man innser hva buddhismen er. 


Forskjellige buddhist skoler. 


For ca 2000 år siden ble buddhismen delt inn i to store skoler, kalt theravada og mahayana
I århundrer har Theravada vært den dominerende form for buddhismen i Sri Lanka, Thailand, Kambodsja, Burma (Myanmar) og Laos. 


Mahayana er dominerende i Kina, Japan, Taiwan, Tibet, Nepal, Mongolia, Korea og Vietnam. I de senere årene har Mahayana også fått mange tilhengere i India. 


Mahayana er videre delt inn i mange sub-skoler, som Pure-Land og Zen  .De to skolene varierer først og fremst i deres forståelse av en læresetninger kalt "anatman" eller "anatta."Ifølge denne læren, er det ingen "selv" i den forstand en permanent, integrert, autonome vesen innen en individuell eksistens. 


Anatman er en vanskelig pedagogisk å forstå, men 
forståelsen  er viktig for å finne essensen av buddhismen.I  utgangspunktet, anser Theravada anatman å bety at en persons ego eller personlighet er en vrangforestilling. Når man blir befridd fra denne villfarelse, kan den enkelte nyte lykksalighet i Nirvana . 


Mahayana presser anatman videre. I Mahayana,er alle 
fenomener  blottet for indre identitet. Det er verken virkelighet eller ikke-virkelighet,. I  Mahayana  kalles denne  Undervisningen Shunyata, (tomhet)

Visdom, Medfølelse, etikk

Det sies at visdom og medfølelse er de to øynene til buddhismen. "Visdom", spesielt i Mahayana buddhisme, refererer til realisering av anatman eller Shunyata. 

Det er to ord oversatt som "medfølelse" -. Metta og Karuna Metta . (pali) som er en  velvilje mot alle vesener, uten diskriminering, og som er fri for egoistiske 
tanker. 


Karuna refererer til aktiv sympati og skånsom hengivenhet, vilje til å bære andres smerte, og  medlidenhet. 


 Metta, Karuna, mudita (sympatisk glede) og upeksha (grenseløs likevekt) anses fire guddommelige tilstander eller grenseløse dyder som buddhister prøver å dyrke i seg selv.

De som har perfeksjonert disse dydene vil svare på alle omstendigheter korrekt. 

Konklusjon Det er to ting de fleste tror de vet om buddhismen - at buddhister tror på reinkarnasjon, og at alle buddhister er vegetarianere. Disse to utsagnene 
er  ikke alltid helt sant, . Buddhistisk lære om gjenfødelse er vesentlig forskjellig fra hva folk flest kaller "reinkarnasjon". Og selv om vegetarisme oppfordres, i 
mange sekter regnes det som et personlig valg, ikke et krav.

Alt vel
Frank

Ny Facebook side om buddhisme

Nå har det kommet en ny Facebook side om buddhisme.
www.facebook.com/sotozennorge

Alt vel 

Frank

Buddhistiske kjendiser

Mange vet at Richardt Gere, Orlando Blom eller Jennifer Lopez er buddhister men det er ganske mange flere.

Sjekk denne nettsiden så får du et utvalg;

http://www.adherents.com/largecom/fam_buddhist.html




                             

Alt vel
Frank

den femte leveregel

Her kommer mine tanker om den femte leveregel. som er:    

 " Surâ-meraya-majja-pamâdatthâna veramani sikkhâpadam           samâdiyâmi"

Som betyr:



 Jeg påtar meg treningen i å avstå fra å drikke gjæret og destillert rusdrikk."

Betyr det at buddhister ikke kan drikke alkohol?

Denne femte leveregelen gjelder for oss legbuddhister, siden munkene har et betraktelig mer rigid regelverk.

Denne leveregelen er vel den regel som er vanskeligst å definere for menigmann og kvinne.
Buddha sier at man ikke skal drikke alkohol til beruselse. Hva betyr dette , ikke vin til maten? Eller ikke en fest?

Det blir sagt at vi ikke skal svekke sinnet. Blir det svekket og mindre klart av et glass øl til rekene?

Noen buddhister mener at alt som  sløver sinnet skal unngåes , som kaffe, snus, tobakk etc.

Den femte buddhistiske leveregelen sier klart at dette gjelder:

"gjæret og destillert rusdrikk". Den sier også at man skal unngå rus av disse.

Det vil  si at man kan drikke både øl, vin og brennevin med måte. Man får ikke noe "rusfølelse" av et glass vin til maten eller et glass akevitt til ribba.

Når det er sagt tror jeg det viktigste punktet med den femte leveregel ikke er det med sløving av sinnet, som er ganske forbigående. Så sant man ikke er alkoholiker, dette handler om vanlig og "normal" bruk av alkohol.

Problemet er  alt det vi kan finne på i rus.
Da kan flere leveregler bli brutt, drap, vold etc. Buddhismen blir også kalt middelveien , så jeg har ikke noen overbevisning som sier at det med denne leveregelen betyr at man ikke kan drikke noe som helst. Men som med alle disse levereglene i buddhismen  så er disse levereglene  ganske fornuftige regler i livet. Så om noen mener det er best å ikke ta noe som helst så er dette en riktig handling.


At munker i et buddhistisk fellesskap ikke bør drikke er nesten selvfølgelig siden det kan oppstå store problemer i "fylla" når noen bor/går så tett på hverandre.

Ulovlige rusmidler som feks. narkotika og lignende er en selvfølge at man ikke skal bruke. Man skal følge Norsk lov.

Dette er den siste av de fem leveregler for oss legbuddhister.
Det jeg har skrevet om disse er mine egne tanker om dette.

Alt vel
Frank