Min Zen

            

 Ja nå får jeg prøve å skrive noe igjen, etter en alvorlig sykdom .trengte jeg å få trent opp hodet .

jeg fikk også beskjed om at jeg hadde lett dysleksi, så dere får unnskylde for tidligere skrivefeil og de som  som kommer senere. i dag tenkte jeg å skrive om min forståelse av zen buddhisme, mye har vært skrevet og mye vil komme, i et paradoks til zen som vektlegger praksis og ikke det skrevne ord
så er det merkelig at det finnes så mye litteratur om zen buddhisme. Men det er på en måte kanskje ikke så rart likevel når en tenker på alle disse zen mestre som har sittet og grublet og meditert i årevis  i en grotte alene er vel ikke så underlig at det oppstår en del tanker som må ned på papir.

                                    

i følge mester  Hongzhis  har vi  allerede  Buddha natur det vi må er å oppdage den, til det har vi hjelp av meditasjon(zazen) sittende meditasjon. og koaner, som er ord spill som vi skal løse, jeg skrev om koan  i 2012 .

den østeriske zen læreren Genro Seiun Koudela har en fin sammenligning, han sammenligner zen med å lage en vakker hage. Du må gjøre grunnarbeidet først, fjerne stein og gamle røtter, luke ugress og forberede jorda, frøene må plantes og vannes og beskyttes mot frost. tilslutt spirer det og en liten plante vokser frem. Han sier videre at zen er  å gjøre det ordinære på en helt spesiell måte.                                                                                                                                           

zen mester  Dogen;" sier å studere buddhisme er å studere seg selv,

å studere seg selv er å glemme seg selv

å glemme seg selv er å bli opplyst av alle ting."

Det finnes ingen enkel måte å nærme seg zen på men for meg er det noen punkter som jeg vektlegger.

1.tilstedeværelse. Her og nå, gjelder i hele livet og i alle hverdagssituasjoner. Det blir sagt at alt er zen. Dette punktet om tilstedeværelse i hverdagslivet og det å være tilstede  !   mener jeg er det aller viktigste. Og det fører oss over i neste punkt som er treningsformen til å hjelpe oss til å lære å være tilstede nemlig:

 2 meditasjon  for zen er det zazen som gjelder dvs sittende meditasjon

3 læren.
  Inneholder alt av teori og læresetninger og filosofi psykologi  som kan gjøres så vanskelig og innviklet  en bare vil.
Jeg personlig holder meg til buddhas ord " Gjør godt, om ikke du kan , avstå å gjøre ondt.

Alt vel hilsen  Taishi

I julens og Buddhas ånd

Nå er julen her igjen og som jeg skrev i fjor, er den en fin høytid kanskje spesielt for oss som bor i det mørke kalde nord.Julen er ikke en spesielt kristen feiring, selv om de har lagt et beslag på den.
Jeg ser ikke noen problemer med å feire jul, så sant man ikke overdriver men nyter med middelveien. Jeg tenker her å skrive litt om en viktig ting innen buddhisme! nemlig det å gi er som er meget om ikke det viktigste. Det  inkluderer veldedighet, eller gi materiell hjelp til mennesker i nød. Det inkluderer også å gi åndelig veiledning til dem som søker det og miskunnhet for alle som trenger det. Men ens motivasjon for å gi til andre er minst like viktig som det som er gitt.

Hva  er rett eller gal motivasjon? I sutra 4: 236 av Anguttaranikaya, en samling av tekster i Sutta-pitaka , lister opp en rekke motiver for å gi. Disse inkluderer å være skamfull eller skremt til å gi  å gi for å  motta en tjeneste;for  å føle godt om seg selv. Dette  er urene motivasjoner.

Buddha lærte at når vi gir til andre, gir vi uten forventning om belønning. Vi gir uten å koble til enten gaven eller mottaker . Vi øver oss å  gi  for  slippe  grådighet og streben.
Noen lærere sier at å gi er bra fordi det påløper fortrinn og skaper sunn  karma som vil bringe fremtidig lykke . Andre sier at selv dette er  å strebe og vi klamrer og forventning om belønning altså ikke så bra. I mange skoler, er folk oppfordret til å dedikere fortjeneste til frigjøringen av andre.
Paramitaene
Gi med ren motivasjon kalles dana paramita(sanskrit), eller dana Parami (Pali), som betyr "perfeksjon av å gi." Det finnes lister over fullkommenhet som varierer noe mellom Theravada og Mahayana Buddhisme, men dana,  å gi, er den første perfeksjon på hver liste. Fullkommenhet kan være tenkt som styrker eller dyder som fører en til opplysning.


  Den Lærde  Theravadi  munken Bodhi sa(grovt forenklet og oversatt)
"Praksisen med å gi er universelt anerkjent som en av de mest grunnleggende menneskelige dyder, en kvalitet som vitner til dybden av ens menneskelighet og ens evne til selverkjennelse i Buddhas lære, også praksisen med å gi hevdes  å være grunnlaget og  et frø av åndelig utvikling. "

Betydningen av å Motta!

Det er viktig å huske at det ikke er å gi uten å motta, og ingen giver uten mottakere. Derfor, gi og motta oppstå sammen; en er ikke mulig uten den andre. Til syvende og sist, gi og motta, giver og mottaker, er ett. Å gi og motta med denne forståelsen er perfeksjon av å gi. Så lenge vi sorterer oss inn givere og mottakere, derimot, er vi fortsatt i ikke i ren motivasjon  av dana paramita.

Zen munk Shohaku Okumura skrev i Soto Zen Journal at for en tid han ikke ønsket å motta gaver fra andre, han tenkte atdet beste  bør være å gi, ikke å motta. "Når vi forstår denne undervisningen på denne måten, så lager vi bare  en annen standard for å få og å miste. Vi er fortsatt innenfor rammen av få og å miste,» skrev han. Når du bare gir er det perfekt, det er ingen tap og ingen gevinst.
I Japan, da munkene utføre tradisjonell almisse tigging,  bærer de store stråhatter som delvis dekker til ansiktet. Hattene  hindrer dem fra å se ansiktene til dem å gir dem almisser. Ingen giver, ingen mottaker; dette er ren gi.

Gi uten grådighet/streben/krav

Vi blir bedt om å gi uten å koble til enten gaven eller mottakeren.

Hva betyr det? Betyr det for for å unngå streben,krav  og grådighet

kan vi da ikke at ha noen venner.  Tvert imot, faktisk  å gi kan bare
skje når det er minst to separate ting en: giver, og en mottaker  . Men inndeling av  verden   i bokser og gjenstander er vrangforestilling .og det  kommer fra en vane av  at tankene sorterer verden  i "meg" og "alt annet". Krav  fører til og en tendens til å manipulere alt, inkludert mennesker, til din egen personlige fordel. Å være ikke krevende er å innse at ingenting er virkelig
Dette fører oss tilbake til realisering at giver og mottaker er ett. Og gaven ikke er atskilt, heller. Så gir vi uten forventning om belønning fra mottakeren - inkludert en "takk" - og vi legger ingen forhold på gaven.

En innstilling; eller et   liv  av Gavmildhet!

Dana paramita er noen ganger oversatt til   "perfeksjon av sjenerøsitet." En sjenerøs ånd handler om mer enn bare å gi til veldedighet. Det er en ånd av å svare på verden og gi det som er nødvendig og hensiktsmessig.
Denne ånden av generøsitet er et viktig fundament av praksis. Det hjelper å  rive ned våre ego-vegger mens det  samtidig lindrer noe av lidelsen i verden. Og det inkluderer også å være takknemlig for den generøsitet vist til deg. Dette er praksisen med dana paramita.








Alt vel, Og en riktig god og fredfull Jul !til alle
Hilsen Taishi

En Buddha i sommer?

Ja nå er det sommer igjen , så det blir litt reprise fra tidligere. så jeg satser på at denne sommeren blir like fin som i fjor. både værmessig og også meditasjons biten blir bra . Jeg er allerede i god gang med denne og så viltiden vise om dette holder seg.

Endelig er det ferie tid. De fleste har eller skal ha sin velfortjente sommer ferie. Det skal gjøres både det ene  og det andre, ta med familie eller kjæreste på båt tur , syden eller andre ting. Denne deilige sommer tiden kan i mange tilfeller bli en litt masete periode. Derfor må man ikke glemme også og gjøre sysler som er bra for sjelen også.

 Det å kose seg litt ekstra med familien eller kjæresten er viktig. Men det å bruke litt tid til meditasjon kan også anbefales, både for kropp og sinn. Er det mye mas er dette en fin måte å skru ned tempoet. For de som aldri har meditert kan dette være tiden å prøve. Bli en Buddha i sommer!

Her kommer det en enkel veiledning i det å meditere. Når det gjelder hvor lenge en skal meditere er det opp til en selv. Det viktigste er ikke hvor lenge en sitter , men at man sitter!

Finn en rolig plass og tid. Kanskje på verandaen på hytta før alle har våknet eller på kvelden før man legger seg. Bare husk på at man ikke skal sovne under meditasjonen. Dette er ikke en sove øvelse!

Hvordan man sitter er i utgangspunktet ikke så viktig, bare man sitter stabilt. Man kan sitte på gulvet med en pute eller to under rumpa og bena i kors. Eller man kan sitte på en stol, på senga eller andre plasser. Finn en behagelig stabil stilling.
Det som er viktig er å sitte med rett rygg, som om du skal bære himmelen på hodet blir det sagt.
Plasser hendene i fanget, om man vil kan man plassere de i en såkalt mudra, dvs en spesiell stilling med hånd og fingre.

Når man så sitter der bruker man å sitte med halvåpne øyne, plasser siktepunktet ca 45 grader foran seg på gulvet.
Neste trinn er å la oppmerksomheten samle seg om pusten. Føle at den går ut og inn. Er det vanskelig kan man prøve å telle til ti inne i seg. En på inn pust , to på ut pust osv.
Når du sitter her kommer du til å merke at mange tanker kommer å  går , dette er helt normalt , bare la de komme og forsvinne , gå så tilbake til pusten.

For de som prøver, husk på at det kan ta noen ganger med praktisering før man føler at man "mediterer"

Lykke til! Og en riktig god sommer til alle!!


Alt vel  Taishi

om det første buddhistiske råd! en historietime

                             
                                      Om det første Buddhistiske Råd

 I dag skal jeg skrive litt om tidlig buddhistisk historie, Siden det er så lenge siden dette har skjedd og det er lite samtidig litteratur må det bli litt lett blanding av historie og legender , samt forskning som eksisterer! Følg med, følg med!!





                               



Etter den historiske Buddhas død og parinirvana , er det antatt at et møte av senior munker ble sammenkalt for å diskutere hvordan man skal opprettholde Buddhas lære.

Dette første buddhistiske råd var en sentral hendelse i buddhistisk historie  sier historien, og  påvirker hvordan buddhismen blir  husket og lært bort , helt til denne dag.

Det første buddhistiske råd er også kalt Rådet for Rajagrha, fordi rådet ble sagt å ha blitt holdt ved inngangen til Sattapanni hulen , i Rajagrha, som i dag kalles Rajgir. Dette fellesskapet er i den moderne staten Bihar i det nordøstlige India, som grenser Nepal. Rådet ble avholdt tre måneder etter at Buddha døde, men akkurat når det var, er ikke klart. Historikere tror det var litt ut i det 5. århundre f.Kr.,
Betydningen av den første råd er er stor ,siden  læren ble samlet i Sutta-pitaka og Vinaya , reglene for munkeordenen. Historikere i dag tror ikke de versjonene av disse samlinger av tekster vi har i dag  faktisk ble  ferdig så tidlig, men,  kanskje bare noen foreløpige opptegnelser ble gjort.

 Men skjedde det første rådet i virkeligheten eller er det bare en legende.?Jeg tror ikke det er noen samtidsdokumentasjon eller arkeologiske bevis som bekrefter det.
 Det meste kommer fra en del av Pali Vinaya kalt Cullavagga. Jeg har lest historikere som sier at dette  møtet sannsynligvis fant sted, mens andre historikere ikke er  enige.
Det som følger er hvordan historien om rådet blir husket i buddhismen.

Rådet blir innkalt!

Rådet ble kalt inn av disippelen Mahakasyapa , noen ganger referert til som Kasyapa. Kort tid etter Buddhas død ble Mahakasyapa forskrekket av å høre en munk ved navn Subhadda si at, , nå ville de ikke lenger trengte å følge Buddhas strenge regler.
Buddha snakket alltid  om "Dette gjør du, dette gjør du ikke," Subhadda sa. "Nå kan vi gjøre som vi vil."
Så det var at Mahakasyapa  som innkalte til  et stort møte for  å bestemme hvordan de skulle holde Buddhas lære og disiplin i live i verden. Det var til  at sted over 500 opplyste munker ble det sagt.
Av munkene kalt til møtet, deltok også . Ananda , som hadde vært Buddhas ledsager i de siste årene av sitt liv, men som var ennå ikke  var opplyst. Natten før Rådet var, så satt Ananda  i meditasjon gjennom natten og ble opplyst om morgenen.

Utsagn

 Pali ordet som er oversatt som "rådet" er sangiti, som mer bokstavelig betyr "felles resitasjon." Ifølge historikeren Damien Keown, tyder dette munkene ikke diskutere og debatterte doktrine. I stedet, resiterte de!

En disippel av Buddha som  het Upali ble tilkalt for å resitere reglene for munkeordenen, som ville bli samlet inn til Vinaya-pitaka, eller "kurv av disiplin."Upali hadde vært en lav-kaste frisør som møtte Buddha da han ble bedt om å kutte Buddhas hår. Noen år senere, da han ble Buddhas disippel, behandlet Buddha ham som en likeverdig av de høyeste-kaste munker.
Upali  æret  Buddha for hans høflighet ved å læren og evnen å holde påbud . Som ekspert på regler, var han ikke alltid populært med andre munker. En gang da Buddha hørte at Upali hadde blitt behandlet respektløst av andre tilhengere, ga han dem alle et foredrag om viktigheten av forskriftene.
Ved tidspunktet for Rådet  var Upali  i 70-årene, og først avslo han Mahakasyapa invitasjon til Rådet. Men Mahakasyapa bønnfalt ham om å komme, og så han ga seg og presenterte en resitasjon av reglene for munkeordener. Etter denne resitasjonen ble  munkene som var til stede  enige om at disse reglene  som Upali hadde resitert for dem, var riktige.
Deretter var det Ananda tur. Som allerede har blitt sagt, hadde Ananda vært Buddhas ledsager i de siste årene av sitt liv og hadde tilbrakt mer tid med ham enn noen andre. Ananda var også Buddhas fetter og kjent for sin evne til å huske alt han hørte.
Ananda begynte å resitere alle Buddhas prekener fra minnet, noe som ville ha tatt flere dager. men Ananda var en god del yngre enn Buddha og  haddeikke eksistert i hans tidlige prekener. I alle fall ble Ananda resitasjon akseptert som nøyaktig etter den andre .Til slutt ble , munkene enige om hvordan Vinaya og Sutta-pitaka skulle   være organisert .
Ingenting av dette  ble skrevet ned før langt senere. Vinaya og Sutta-pitaka ble memorert og sunget av generasjoner av munker før den ble skrevet ned. Omsider ble Abhidharma eller Abhidhamma  lagt til denne kanon og gjør  Tipitika , eller "tre kurver," til hoveddelen av Skriftene for theravadabuddhismen .

Dette er alt for denne gangen.

Alt vel

Taishi

hel lotus

I dag tenkte jeg å ta opp litt med det å sitte i hel lotus stilling. Det er mange som synes den er vanskelig å komme inn i . Det blir sagt at dette er den beste stillingen å meditere i , men også den vanskeligste. Det er selvsagt med det at det ikke er naturlig å sitte slik, kanskje spesielt for oss i vesten. Men det er også mulig for oss også å bruke denne stillingen, vi trenger bare litt lenger tid og trening så her har jeg samlet noen video snutter som handler om dette. Bare husk å bruke god tid på tøyning og bruk varme klær , Lykke til!!




1http://youtu.be/p7VYA8IP1QM

http://youtu.be/9ZlunRtePb8

2http://youtu.be/fguNYy_qRnY

3http://youtu.be/jcqkVfUJRd4

4http://youtu.be/oQBKbJjqHy4

http://youtu.be/0e8irfsWq0w


ALT vel
Taishi

glade jul ned i skjul

Ja nå er julen kommet igjen. Og med den julefeiringen!. Også for buddhister?'
Julen er ikke i utgangpunktet en kristen feiring . Før 900 tallet feiret vi at solen snudde og vi var på vei mot lysere tider. Det er vel derfor jeg feirer jul ikke for at noen ble født ,noe som også er ganske tvilsomt  faktisk har skjedd.

For de fleste av oss, feirer en slags jul. med god mat, presanger og alt det andre som følger med og det er det ingenting i veien for. Det å gi hverandre presanger er en fin ting og gavmildhet er en viktig egen skap i buddhismens lære.Det som ikke er  bra er overdrivelser i noen retning. så mat og godteri, alkohol bør nytes i moderate mengder.

Det er også best for helsen og midjen.Det er vel ikke så mange som går i kirken ,annet enn for å høre en julekonsert eller to? Buddhas Dharma er ganske tolerant så det er ikke noe galt idet. Personlig hvis jeg vil heve det religiøse , så setter jeg på litt røkelse og leser i en sutra, f eks. Hjerte sutraen  jeg prøver også å få tid til en ekstra meditasjon.Litt ekstra i koppen til div tiggere i gaten kan også prøves.

Vi har det jo så  bra ellers her , de fleste.

Alt vel
Taishi  Og en riktig GOD JUL TIL ALLE!!

universell Dharma

I dag skal jeg dele en historie som jeg liker .Den forteller litt om ulikhetene i de buddhistiske tradisjoner.

En kjent zenmester og en berømt tibetansk lama skulle treffes .Elever av begge lærerne skulle være med og de gledet seg til  dette møtet og ventet å høre en vidunderlig samtale om Dharma. Ingen av lærerne hadde møtt noen fra den andre lærerens tradisjon før. Og endelig inntraff den store dagen .Den tibetanske Lamaen kom inn i rommet der zenmesteren ventet. I tradisjonell zen stil hoppet zenmesteren over alle formaliteter, grep en appelsin fra en fruktskål på bordet, holdt den frem mot den tibetanske lamaen og sa" Hva er dette spurte han , som en tradisjonell zen koan.Den tibetanske lamaen så ut til å bli forskrekket over denne oppførselen .Han vente seg mot en av sine assistenter og sa" Hva er i veien, Har han ikke stt en appelsin?

Historien er ikke bare morsom den ka samtidig lære oss noe viktig. Ingen av lærerne kunne forstæ den andres metoder med det samme , for de de kom fra forskjellige kulturer og hadde hver si fortolkning av Dharma so i en viss forståelse er kulturbetinget  I denne historien må vi huske på ,hvis vi møter buddhistlærere fra Japan, Korea eller et annet asiatisk land og ikke forstår hva de sier eller gjør . Selv om Dharma er universell kan det hende vi trenger å vite litt om lærerens kultur også.

 Alt vel
Taishi

det buddhistiske paradis eller hva?

nå er det en stund siden jeg har skrevet noe så det er vel på tide å skrive noe. i dag tenkte jeg å ta fram noe om det buddhistiske paradis , eller mangel på denne. det eksisterer ingen plass som i kristendommen eller islam hvor man får sin belønning etter døden. de fleste buddhister vil jeg tro mener at man kan oppnå sitt mål i levende live. og ikke at det er nødvendig å stryke med først ,Derfor tar jeg opp en del ord og uttrykk innen buddhismen som omhandler dette.

:  Bodhi ( sanskrit, "oppvåkning)

Sanskrit ordet for opplysning er " Bodhi ", som betyr" vekket ". Men vekket til hva?
Den eneste sanne svaret på spørsmålet er å realisere opplysning.
Opplysning kan defineres som opphør av dukka ,. Det kan defineres som den fulle realisering av sannheten av Buddhas lære.og t kan defineres som oppvåkningen til en stor virkelighet som  de fleste av oss aldri kommer til å   oppfatte

Opplysning i den buddhistiske forstand har ingenting å gjøre med kunnskap eller intellekt. Det er heller ikke leve i en utenomjordisk tilstand av å være   eller å ha visjoner eller overnaturlige opplevelser.

Hva er opplysning?
Den eneste sanne svaret på spørsmålet er:" hva er opplysning?"ordet opplysning refererer noen ganger til økt intellekt og fornuft. Denne typen opplysning er en kvalitet som kan dyrkes . Men opplysning i den buddhistiske forstand er ikke en kvalitet, og  som noen kan eie.
Av denne grunn, er buddhister  forsiktig med å bruke ordet opplysning . De opprinnelige buddhister brukte ordet Bodhi , som betyr "vekket". Ordet Buddha er avledet fra Bodhi og betyr " vekket en." Å bli opplyst er å være våken til en flott virkelighet de fleste av oss ikke oppfatter. Noen Zen lærere bruker ordet realiseres i stedet for opplyst .

En samtale mellom en elev og en zen mester kan være slik:

.
Er det noe jeg kan gjøre for å bli opplyst

like lite som du kan gjøre for å få solen til å stå opp om morgenen.

hva er da hensikten med de åndelige øvelsene du foreskriver

å se til at du ikke sover når solen står opp.



Hva er Nirvana?
og dette er ikke supergruppen med samme navn

Buddha fortalte sine munker at Nirvana ikke kan tenkes,  så er det ingen vits å spekulere hvordan det er. Likevel, det er et ord som buddhister bruker , så den trenger en slags definisjon.
Ordet Nirvana betyr "å slukke",(japansk: nehan) slik som å slukke flammen på et stearinlys. Meningen  er at det er slukning av  av uvitenhet og begjær  samt oppvekkelse til indre fred og befrielse.  Skriver man nirvana med liten n står ordet i motsetning  til samsara ,fødsel og død.Nirvana menes også   å vende tilbake til Buddha naturens opprinnelige renhet etter kroppens oppløsning  og til den ultimate frihet. Og forklarer Nirvana som en tilstand av lykke og fred og denne tilstanden kan oppleves i livet, eller det kan inngås ved døden.

Innen  Zen buddhisme brukes følgende ord mest om opplysning/Nirvana

"Satori" er et japansk ord avledet fra «satoru", som betyr "å vite".men som her betyr  å våkne opp til
sin sanne natur. Og derved opp til alle tings natur ordet satori brukes ofte sammen med  og isteden for kensho

kensho:
 betyr ordrett å se inn i sin sanne natur. Ordene kensho og satori brukes ofte om hverandre  . når man snakker om Buddhas opplysning brukes som oftest satori  siden dette ordet antyder en dypere opplevelse, den nøyaktige japanske termen for full opplysning er daigo tettei, når ordet kombineres med godo som betyr opplysningens vei blir meningen litt mer subtilt og ettertrykkelig i sitt innhold..

I" veien er zen"" Bodhidarmas lære"  så står det i kretsløptalen." Gjennom  endeløse tidsaldre , uten noe begynnelse eller slutt,hva du enn erhvor enn du er så er bevisheten din virkelige buddha. Denne virkeligheten er buddha. Utenfor denne bevisstheten finner du ingen ingen buddha Det er umulig å finne opplysning eller nirvana utenfor bevisstheten.. Det er den virkeligheten som utgjør deg selv , uten betingede årsaker og virkninger som er det som menes med bevissthet. Bevisstheten din er nirvana.
han skriver videre  Å prøve å finne buddha eller opplysning er som å prøve å gripe luft Luften har en benevnelse men ingen form. Den er ikke noe du kan ta opp eller sette i fra degog du kan visselig ikke gripe den . Utenfor bevisstheten vil du aldri se buddha."

:



Alt vel
Taishi

min vei til zen

i dag tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg ble buddhist, som for mange andre ble interessen vekket gjennom det japanske kampsport miljøet. jeg trente karate på den tiden , rundt 1970 tallet, og vi slukte alle kampsportblader , om det var på engelsk spilte liten rolle. det sto også en del om zen , samuraier etc. der  , og alt som handlet om kampsport og japan var spennende. det gikk også noe japanske filmer på kino på den tiden , jeg husker en veldig lang en, som hette shogun tror jeg?

men den første zen mesteren jeg møtte var Joda i star wars. det var vel heller ikke  også ikke så lenge etter at jeg begynte å bli så voksen at jeg kunne sette mine idealer ut ilivet, søkte på internett osv om zen , meldte meg inn i buddhistforbundet , gikk over til zen fredrikstad og ti l den norske soto zen buddhist orden som jeg er nå.
det  å være tilsluttet en orden som holder til et stykke unna synes jeg er litt upraktisk , så jeg hadde vel ønsket at det var en soto zen sangha  i nærheten , men internett kan erstatte mye. er det noen i nærheten som leser dette og som også tenke seg å praktisere sammen med andre ,så er det bare å ta kontakt.

mester såzen

til de som har lyst til å se litt mer på hvordan man kan bli buddhist i Norge. kan se på linken under.
til et tv program på NRK  for litt siden.som jeg synes er ganske interessant å se




http://tv.nrk.no/serie/underveis/dmpt63550713/13-03-2013

Alt vel
Taishi

lotusblomsten

i dag tenkte jeg å skrive om plantem lotus, som de fleste har hørt om , kort fortalt er det en asiatisk vann lilje,
Alt etter hvor de har blitt plantet har den utviklet seg til mange varianter ,. lotusen blir sett på som et tegn for
kjærlighet og renhet..

[Nelumbium speciosum],
[Nymphaea nelumbo]
Norsk(e) navn: lotusrot,
lotus
Hører til: lotusslekten,
Proteales,

egentlige tofrøbladede planter
Habitat: akvatisk
Utbredelse: Asia

Lotusrot eller Indisk lotus er en akvatisk plante i Lotusslekten (Nelumbo), som opprinnelig fantes i et stort område fra moderne Vietnam til Afghanistan, og har blitt spredt som pryd- og matplante. Den finnes også en isolert forekomst i Volgadeltaet ved nordbredden av Det kaspiske hav. I 1787 ble den først brakt til Vest-Europa. Roten er spiselig, i Japan spiser man lotusrot med ingefær

Lotusrot er nasjonalblomsten til India og Vietnam;
Lotusrot er svært hardfør, frøene kan overleve i flere hundre år i innsjøer og likevel blomstre. Arten har palatale (runde) blader som kan bli inntil 60 cm i diameter, og flere lag med kronblader som danner en inntil 20 cm stor blomst. Jordstengelen (rizomen) slår rot på bunnen av ferskvann og bladene flyter i vannflaten 1-2 meter lengre oppe, men muligens inntil 5 meter. Det mest karakteristiske er den sentrale, oppstående og gule frøkapselen midt i blomsten. Pollineringen skjer ved biller.
r

.
Lotusblomst er blomsten til planten lotusrot (Nelumbo nucifera). Den er et viktig symbol i indiske religioner. De mest vanlige fargene er hvit og rosa. I   buddhismen er lotusen sentral både som symbol og offergave. Lotusen er et symbol på skaperkraft og begynnelsen så vel som et symbol på renhet.


.

Ifølge den buddhistiske tradisjonen skal Buddha ha kunnet gå da han ble født, og da han tok sine første skritt vokste det lotusblomster i fotsporene hans. Lotusliljen har sine røtter i gjørme som symboliserer ondskap, mens selve blomsten vokser over vannet og symboliserer opplysning. Derfor tar buddhister alltid av stilken på blomstene før de ofrer dem på et alter til Buddha.
under er det en link til nrk so m handler om lotus .



http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/473873








Alt vel
Taishi