Bli en Buddhist

                               

                           


Er det noen skap buddhister her ute. Noen som føler seg som buddhister, noen som tror at buddhisme er noe for dem?

Som føler at det buddhismen står for passer dem?

Tanken er at alt det jeg skriver om buddhisme er så lettlest at "vanlige" mennesker forstår. Det er også mye som kan være vanskelig innen buddhismen, så er det noe man ikke forstår er det bare å spørre de med mere erfaring og kunnskap.

For de som allerede har bestemt seg for å " ta tilflukt i de tre juveler" som er Buddha , Dharma og Sangha. Har jeg lagt til noen hjelpemidler under

http://www.sotozen.no/prosjekter-stotte.lasso?m=pro


http://buddhistforbundet.no/

Her er det forklaringer for hvordan man praktisk kan gjøre det.




Alt vel
Frank

Mette Marit buddhist?

Her er litt opplysninger om Vipassana meditasjon! Eller innsikt meditasjon på Norsk,

Meditasjon for alle! Også for prinsesser!

http://www.vl.no/samfunn/professor-kristne-kan-lere-av-buddhismen/.zrm


Alt vel
 Frank

Om buddhisme

Hva er buddhisme?

Her er en grunnleggende innføring i buddhismen.

Buddhisme er en religion basert på læren fra Siddhartha Gautama, som levde rundt 25 århundrer siden i det som nå er Nepal og nordøstlige India. Han kom til å bli kalt "Buddha", som betyr «en som er fullstendig oppvåknet," etter at han opplevde en dyp erkjennelse av naturen, av liv, død og eksistens

På engelsk ble Buddha sagt å være opplyst ,  men i sanskrit er det "Bodhi" som betyr  "Oppvåknet".

I de resterende årene av sitt liv reiste Buddha rundt og underviste.

Men han lærte ikke folk hva han selv hadde realisert da han ble opplyst. I stedet lærte han folk hvordan å realisere opplysning for seg selv. Han forkynte at oppvåkning kommer gjennom en egen direkte erfaring, ikke gjennom tro og dogmer.

I århundrene etter Buddhas liv, spredte buddhismen seg i hele Asia. Og ble en av de dominerende religioner på kontinentet. Anslag over antall buddhister i verden i 

dag varierer mye, blant annet fordi mange asiater har mer enn en religion, og delvis fordi det er vanskelig å vite hvor mange som praktiserer buddhismen i kommunistiske land som Kina. 


Det vanligste estimatet er ca.350 millioner, noe som gjør buddhismen til den 
fjerde største av verdens religioner.

Hvordan er buddhismen forskjellig fra andre religioner?

Buddhismen er så forskjellig fra andre religioner at noen folk stiller spørsmål om det er en religion i det hele tatt. For eksempel er det sentrale fokus for de fleste religioner Gud,eller guder. Men Buddhismen er ikke-teistisk . Buddha lærte at å tro på guder ikke var nyttig for  dem som søker å realisere opplysning.

De fleste religioner er definert av sin tro. Men i buddhismen,er bare det å tro på læresetninger  forfeilet. 

Buddha sa at vi ikke bør akseptere doktrinene bare fordi 

vi leser dem i Skriften, eller blir undervist dem av prester.

I stedet for undervisning av doktriner som skal pugges og siden brukes til å tro på, lærte Buddha oss hvordan vi kan realisere sannheten for oss selv. Fokuset for buddhisme er på praksis snarere enn tro.Det sentrale punktet i buddhistisk praksis er den åttedelte veien (se det tidligere kapittelet om den åttedelte veien)

Grunnleggende Læresetninger


Til tross for sin vekt på fri tenkning, er buddhismen ikke hva du vil den skal være. Den kan best forstås som en disiplin, og en krevende en. 

Og selv om man etter den buddhistiske læren ikke skal akseptere blind tro, må man likevel  forstå hva Buddha lærte bort, det  er en viktig del av  disiplinen.

For eksempel, er grunnlaget for buddhismen de fire edle sannheter.

1. Sannheten om at det er lidelse (dukkha)
2. Sannheten av årsaken til lidelsen (samudaya)
3. Sannheten på slutten av lidelse (nirhodha)
4. Sannheten av banen som frigjør oss fra lidelse (Magga)

Hver for seg virker ikke de fire edle sannheter så stort.. Men dypere under de sannhetene er utallige lag av læresetninger om naturens eksistens, selvet, 
liv og død, for ikke å nevne lidelse. Poenget er ikke å bare "tro på" læren, men for å utforske dem, forstå dem og teste dem mot ens egen erfaring. Det er under
prosessen med å utforske, forstå, og prøving at man innser hva buddhismen er. 


Forskjellige buddhist skoler. 


For ca 2000 år siden ble buddhismen delt inn i to store skoler, kalt theravada og mahayana
I århundrer har Theravada vært den dominerende form for buddhismen i Sri Lanka, Thailand, Kambodsja, Burma (Myanmar) og Laos. 


Mahayana er dominerende i Kina, Japan, Taiwan, Tibet, Nepal, Mongolia, Korea og Vietnam. I de senere årene har Mahayana også fått mange tilhengere i India. 


Mahayana er videre delt inn i mange sub-skoler, som Pure-Land og Zen  .De to skolene varierer først og fremst i deres forståelse av en læresetninger kalt "anatman" eller "anatta."Ifølge denne læren, er det ingen "selv" i den forstand en permanent, integrert, autonome vesen innen en individuell eksistens. 


Anatman er en vanskelig pedagogisk å forstå, men 
forståelsen  er viktig for å finne essensen av buddhismen.I  utgangspunktet, anser Theravada anatman å bety at en persons ego eller personlighet er en vrangforestilling. Når man blir befridd fra denne villfarelse, kan den enkelte nyte lykksalighet i Nirvana . 


Mahayana presser anatman videre. I Mahayana,er alle 
fenomener  blottet for indre identitet. Det er verken virkelighet eller ikke-virkelighet,. I  Mahayana  kalles denne  Undervisningen Shunyata, (tomhet)

Visdom, Medfølelse, etikk

Det sies at visdom og medfølelse er de to øynene til buddhismen. "Visdom", spesielt i Mahayana buddhisme, refererer til realisering av anatman eller Shunyata. 

Det er to ord oversatt som "medfølelse" -. Metta og Karuna Metta . (pali) som er en  velvilje mot alle vesener, uten diskriminering, og som er fri for egoistiske 
tanker. 


Karuna refererer til aktiv sympati og skånsom hengivenhet, vilje til å bære andres smerte, og  medlidenhet. 


 Metta, Karuna, mudita (sympatisk glede) og upeksha (grenseløs likevekt) anses fire guddommelige tilstander eller grenseløse dyder som buddhister prøver å dyrke i seg selv.

De som har perfeksjonert disse dydene vil svare på alle omstendigheter korrekt. 

Konklusjon Det er to ting de fleste tror de vet om buddhismen - at buddhister tror på reinkarnasjon, og at alle buddhister er vegetarianere. Disse to utsagnene 
er  ikke alltid helt sant, . Buddhistisk lære om gjenfødelse er vesentlig forskjellig fra hva folk flest kaller "reinkarnasjon". Og selv om vegetarisme oppfordres, i 
mange sekter regnes det som et personlig valg, ikke et krav.

Alt vel
Frank

Ny Facebook side om buddhisme

Nå har det kommet en ny Facebook side om buddhisme.
www.facebook.com/sotozennorge

Alt vel 

Frank

Buddhistiske kjendiser

Mange vet at Richardt Gere, Orlando Blom eller Jennifer Lopez er buddhister men det er ganske mange flere.

Sjekk denne nettsiden så får du et utvalg;

http://www.adherents.com/largecom/fam_buddhist.html




                             

Alt vel
Frank

den femte leveregel

Her kommer mine tanker om den femte leveregel. som er:    

 " Surâ-meraya-majja-pamâdatthâna veramani sikkhâpadam           samâdiyâmi"

Som betyr:



 Jeg påtar meg treningen i å avstå fra å drikke gjæret og destillert rusdrikk."

Betyr det at buddhister ikke kan drikke alkohol?

Denne femte leveregelen gjelder for oss legbuddhister, siden munkene har et betraktelig mer rigid regelverk.

Denne leveregelen er vel den regel som er vanskeligst å definere for menigmann og kvinne.
Buddha sier at man ikke skal drikke alkohol til beruselse. Hva betyr dette , ikke vin til maten? Eller ikke en fest?

Det blir sagt at vi ikke skal svekke sinnet. Blir det svekket og mindre klart av et glass øl til rekene?

Noen buddhister mener at alt som  sløver sinnet skal unngåes , som kaffe, snus, tobakk etc.

Den femte buddhistiske leveregelen sier klart at dette gjelder:

"gjæret og destillert rusdrikk". Den sier også at man skal unngå rus av disse.

Det vil  si at man kan drikke både øl, vin og brennevin med måte. Man får ikke noe "rusfølelse" av et glass vin til maten eller et glass akevitt til ribba.

Når det er sagt tror jeg det viktigste punktet med den femte leveregel ikke er det med sløving av sinnet, som er ganske forbigående. Så sant man ikke er alkoholiker, dette handler om vanlig og "normal" bruk av alkohol.

Problemet er  alt det vi kan finne på i rus.
Da kan flere leveregler bli brutt, drap, vold etc. Buddhismen blir også kalt middelveien , så jeg har ikke noen overbevisning som sier at det med denne leveregelen betyr at man ikke kan drikke noe som helst. Men som med alle disse levereglene i buddhismen  så er disse levereglene  ganske fornuftige regler i livet. Så om noen mener det er best å ikke ta noe som helst så er dette en riktig handling.


At munker i et buddhistisk fellesskap ikke bør drikke er nesten selvfølgelig siden det kan oppstå store problemer i "fylla" når noen bor/går så tett på hverandre.

Ulovlige rusmidler som feks. narkotika og lignende er en selvfølge at man ikke skal bruke. Man skal følge Norsk lov.

Dette er den siste av de fem leveregler for oss legbuddhister.
Det jeg har skrevet om disse er mine egne tanker om dette.

Alt vel
Frank

trekking av te

Det å lage en perfekt kopp te kan det være delte meninger om, siden smak og behag er en del av det å trekke te. Men rent praktisk er de fleste enige om følgende trekke momenter;

Begynn med friskt vann. Se kapittel om vann





Te bladene trenger plass til å utvide seg når de trekker. Et te egg eller en te holder må være stor nok slik at den ikke hindrer te bladenes svelling.

Det strides om tekannen skal varmes først , eller om den skal være våt eller tørr inne i. Vil man varme den kan man skylle den i varmt vann.

Når det gjelder mengden av teblader så finnes det ingen faste regler.
Det avhenger av smak og behag. En strøken teskjed per kopp , kan være et godt utgangspunkt. Er det ekstra fin grønn eller hvit te kan man ha behov av mer te.

Den ideelle temperaturen varierer med tesortene.
Ved svart og oolong te skal temperaturen så såvidt nå kokepunktet.

Grønn og hvit te skal ha en temperatur på rundt 70 grader, dette for å bevare den fine smaken og de sunde stoffene som er i teen.

Den ideelle trekketiden avhenger av bladenes størrelse og av te sorten. Svart te med brutte blader og grønn te skal trekkes i rundt tre minutter. Svart te med hele blader og oolong te trenger fem til syv minutter.Hvit te trenger syv til femten minutter.

Hvis teen trekkes for lenge blir den bitter.
Hvis teen må stå litt før den drikkes, fjernes te bladene og man setter på en te varmer for å holde den varm.

Når te kannen skal vaskes , bør du bare skylle den i kokende vann. Såpe kan sette smak på kannen.Legg litt sukker i kannen og la lokket være av. Skulle teen mugne i kannen skal man først skylle kannen i kokende vann, og deretter ha i noen strimler med sitronskall og kokende vann, og la det stå i noen dager.

Dette blir det siste kapittelet om te. Håper noen både har lært litt og også vil sette mer pris på den , når man har litt kunnskap om hvordan man lager og brygger den

Alt vel
Frank

utstyr til te brygging

I Lu Yus klassiske verk om te beskriver han i alt tjuefire forskjellige redskaper som var nødvendig for å lage og nyte en kopp god te.

Dagens te drikkere trenger ikke et helt kjøkkenskap til utstyret. Det holder lenge med en tekanne, et te egg, en te holder eller en tesil, en kopp og en te boks.

Tekanner finnes i alle fasonger, størrelser og materialer. De første tekanner i bruk var mest sannsynligvis steintøy fra Yixing., og tekanner fra denne byen verdsettes fremdeles for velegnet het til te.

Uansett bør alle uglaserte kanner som man bruker til te, kun brukes til te og ikke noe annet, da siden de porøse veggene i kannen absorberer smak og siden vil utskille den.

Tekanner i sølv og annet metall leder varmen vekk fra teen , som er en ulempe.

Glassert stentøy og porselen er gode valg.

Kanner i glass gir et forlokkende glimt av te bladenes kamp mot det varme vannet.

Et te egg , en te holder eller en tesil sørger for å holde koppen fri for rusk. Te egget og te holderen holder på bladene mens de trekker. Det kan også være en tesil innebygd i kannen.
Det kan også brukes en hånd holdt sil når man skjenker i koppen for å unngå å få te blader der.

Når det gjelder kopper er valget ubegrenset - fra tynne porselens kopper til glass og kraftig keramikk. I Kina og Japan foretrekker man en liten hanke løs kopp. De tidligste koppene inneholdt bare noen fingerbøl med te. Tekopper med hank er en engelsk oppfinnelse, inspirert av seidlene som ble brukt til styrkene, varme toddier.

Og tilsist trenger du en te boks. Tid , lys og fuktighet og andre aromaer er teens naturlige fiender. Kjøp små mengder te og lagre dem adskilt i tette , ugjennomsiktige bokser for å holde teen frisk og at smaker ikke blandes.

De som sitter lenge å hygger seg med teen trenger også kanskje en te varmer. Slike te varmere er enten strikket eller sydd i vatterte stoffer og det finnes et utall mer eller mindre morsomme fasonger.

Som en fotnote kan det nevnes at en te importør i New York ved navn Thomas Sullivan, i 1908, så seg om etter måter å redusere markedsførings kostnadene på. Han fikk sydd inn te prøvene i små silkeposer i stedet for bokser som kostet mer. Ordre tilgangen ble bedre med en gang, men kundene ble skuffet da teen kom pakket i bokser. Sullivan imøtekom kundenes ønsker , men brukte den billigere musselin  isteden for silke. Siden ble den byttet ut med papir.

Dette var nest siste kapittel om te. Håper den inneholder noe som kan være interessant for noen.

Alt vel
 Frank

Hvor ofte trenger man å meditere

Tanker om meditasjon!  Hvor ofte trenger man å meditere , er det sånn at jo mere man mediterer jo bedre er det.
Buddhistiske munker har en litt anneledes hverdag enn vi leg buddhister. Der er dagen mer eller mindre planlagt fra en står opp om morgenen.
I dagens oppjagede samfunn kan det være vanskelig å få tid til å meditere. De fleste jobber eller går på skole og fritiden kan være fult besatt av trening i ulike former, kurs etc. etc.

Den erfaringen jeg har fått tilsier at i utgangspunktet er jo mere jo bedre. Nå er også kvaliteten på meditasjonen viktig.

Den gangen jeg startet opp med meditasjonen var interessen stor og jeg klarte å meditere  opp i mot et par timer om dagen. Jeg hadde kanskje en litt for fanatisk innstilling. Men erfaringen min er du får en bedre dybde i meditasjonen med flere og lengre meditasjons perioder.

Men til vanlig går ikke det an å få tid til så mye meditasjon. Det skal også leves et liv ved siden av, så det blir en avveining av hvor mye tid en kan bruke. Jeg vet det er mange som mediterer en gang i uken og er fornøyd med det.
Jeg personlig prøver å meditere en gang om dagen , bortsett fra i helgen, da kan det bli både mer og også mindre. Jeg tror en ikke bør ha dårlig samvittighet for hvor ofte en mediterer. Meditering er ingen jobb, men mere en tilstand.

Alt vel
Frank

Grønn te

Det ekstra høye innholdet av sunne stoffer, spesielt 

catechiner, betyr at grønn te er bra for alle aspekter ved 

helsen.

Vinnerstoffet i teen er en variant av catechinene som kalles 

EGCG.

Den grønne teen kommer fra Kina og Japan og er laget av 

de samme bladene som den svarte teen. Men bladene blir 

behandlet på en måte som bevarer de supersunne 

plantestoffene, catechiner, bedre enn i svart te. Derfor er 

grønn te litt av et mirakel for helsen.

En av de mest utforskede teoriene er at grønn te forebygger 

kreft. Forskerne sier at minst 5 kopper te hver dag gir en 

effektiv beskyttelse mot et spesielt enzym som er 

overrepresentert i de fleste krefttyper.

Stoffet EGCG i grønn te hindrer at celler i hjertet og hjernen 

dør etter et hjerteanfall og bedrer cellehelingen, slik at man 

kommer seg bedre. I 2003 påviste forskere ved Sheffield 

University at EGCG kan beskytte leddbrusken mot skade 

ved slitasjegikt.

Forskere fra Florida har oppdaget at EGCG hemmer 

produksjonen av et protein kalt betaamyloid, som gir 

hukommelsestap hos mennesker som lider av Alzheimer. 

Amerikanske forskere har funnet ut at grønn te øker 

stoffskiftet og kan hjelpe når man vil ned i vekt.

Grønn te inneholder naturlige antihistaminer som motvirker 

hevelse og irritasjon som følge av allergi.

• Trekketid 2-6 min
• Vann 70-80 grader

Forskjellige varianter av grønn te

Grønn te finnes i mange forskjellige varianter, og hver av 

dem har sin spesielle smak. Her er et lite utvalg:

Gunpowder

Består av dampede og rullede kuler. Har den 

typiske ”grønn te”-smaken og er ganske bitter.

Pi lo chun

Frisk te fra Taiwan med lett og dempet smak. 

Egner seg godt til å lage is te av.

Sencha yamato

Mild og leskende te fra Japan. En av de mest 

populære sortene og god til asiatisk mat.

Fen wan

 Ekstra lett og aromatisk kinesisk te med smak 

    

 av aprikos. Passer godt sammen med grønn ris.         

                 

 Dragon pearl

Røkt te fra Kina. Frisk med en røkt ettersmak. 

Må ikke trekke for lenge, for da blir den tørr.

Alt vel

Frank