Her kommer fortsettelsen i min føljetong om te.
Vann er en selvfølgelig ingrediens i teen som te bladene selv. Uten disse hydrogen og oksygen molykyler ville det verken eksistert liv eller te.

Lu Yu, den første som beskrev te i sin klassiker fra 700 tallet, mente kildevann var best , etterfulgt av elvevann og deretter brønnvann.
Det er uten tvil viktig med rent friskt vann. Oksygenet i vannet bidrar til trekkingen. Vann som har stått i varmtvanns beholder, rør eller maskin på kafeen mister dette viktige elementet. Dessuten går det an å koke i "hjel" vann
Med hensyn til renhet, så ødelegger noen ganger mineraler som kalsium, magnesium og jern i hardt vann teens aroma og smak.
De kan også gjøre teen grumsete eller danne en ekkel film på overflaten.

En te kjenner starter med å bruke bløtt friskt vann og tar kjelen av platen så fort vannet koker. Det samme ved bruk av elektrisk te koker. Trykk på knappen i det det begynner å koke.
Den ideelle temperaturen varierer med te sortene. Til svart te og oolong te skal vannet såvidt nå kokepunktet overkoking gjør vannet flatt og påvirker te smaken negativt.
For å bevare den fine smaken i grønn te , skal vannet avkjøles til 70 grader.
Dette er del to av min te serie. Det vil komme flere deler.
Alt vel
Frank